Skrevet av Morten WendelMange er glad i svart-hvitt og konverterer rutinemessig digitale bilder fra farge til svart-hvitt. Det kan gi høyst brukbare resultater, men rent teknisk er det en betydelig omvei hvis man stort sett gir beng i fargene. Fotodiodene i en bildebrikke registrerer nemlig bare mengden lys som treffer dem, ikke hvilken farge det er på lyset. Derfor benytter kameraprodusentene en sinnrik kombinasjon av fargefilter foran bildebrikken (Sigma har valgt en annen løsning med sin Foveon-brikke, men det er en historie for seg) og avansert signalbehandling i kameraet for å hente ut fargene. Det går åpenbart helt fint, men løsningen er altså ikke optimal når sluttproduktet uansett skal være svart-hvitt; fargefiltrene stjeler mye lys, og signalbehandlingen omfatter blant annet en prosess som kalles demosaic, og det kan gi uønskede effekter som moiré. For å unngå dette er mange kameraer utstyrt med ytterligere et filter foran bildebrikken, nemlig et lavpass- eller anti-aliasing-filter, som i hvert fall ikke øker skarpheten.
Vil man lage svart-hvitt av bildene fra et "vanlig" digitalkamera, må man altså konvertere dem tilbake til svart-hvitt i et bildebehandlingsprogram, og det sier seg selv at denne omstendelige prosessen ikke gir et optimalt resultat. Det er for all del bra nok for de aller fleste formål, men ikke hvis man vil ha det best mulige.
Derfor lanserte Leica, som den eneste småformatprodusenten, sin første Monochrom i 2012. Når oppfølgeren (typ 246) nå blir lansert, er de fortsatt alene om rene svart-hvittkameraer i småformatklassen. Er det snakk om mellomformat, er situasjonen en annen. Både PhaseOne og Red har "svart-hvittbrikker", men sammenlignet med disse blir selv prislappen til Leica Monochrom ganske beskjeden.
Oppgraderingen
Da Leica M Monochrom først ble lansert i mai 2012, var den utstyrt med den samme CCD-brikken fra Kodak som Leica M9, men altså uten fargefiltre, noe som økte lysfølsomheten med et helt blendertrinn. Laveste ISO var dermed 320, i stedet for 160, som den var på M9.
De to viktigste oppgraderingene på Typ 246 består i en raskere prosessor og en nyutviklet CMOS bildebrikke med høyere oppløsning, nemlig 24 megapiksler mot 18 på den gamle CCD-brikken. Den nye brikken tillater også ISO-verdier på opptil 25 000, og Leica lover "eksepsjonell dybde, klarhet og detaljoppløsning som langt overstiger eksponeringer med fargefilter på sensoren".
For å kunne håndtere den økte datamengden fra bildebrikken har kameraet fått en Leica Maestro bildeprosessor og et bufferminne på 2 gigabyte. Den gir også høyere hastighet enn forgjengeren og bruker ifølge Leica under to sekunder på å levere høyoppløste jpg-filer i tillegg til råfiler i DNG-format.
Man kan også ta opp video i 1080p full HD, og kameraet har en egen knapp for start og stopp av video. Videoformatet er Motion jpg, og mikrofonadaptersett for høykvalitets lydopptak fås som tilbehør.
Rent fysisk
Mekanisk er kameraet som vi er vant til fra Leica M-serien. Huset består av en magnesiumlegering, mens topp- og bunnplate er av svartforkrommet messing. LCD-skjermen har vokst til tre tommer, den har 921 000 bildepunkter og et ripefritt safirglass som hevdes å være nesten uknuselig.
Filter
Leica melder også at de fra august i år leverer svart-hvitt kontrastfiltre i fargene gul, grønn og oransje i E39- og E46-versjoner. Prisen blir 990 kroner per stykk.
Tekniske data (pdf, tysk og engelsk):
http://tinyurl.com/qzosjha
Tilgjengelighet og pris:
Leica M Monochrom (Typ 246) leveres i løpet av mai og får en veiledende pris (kun hus) på 67 000 kroner.
Vil man lage svart-hvitt av bildene fra et "vanlig" digitalkamera, må man altså konvertere dem tilbake til svart-hvitt i et bildebehandlingsprogram, og det sier seg selv at denne omstendelige prosessen ikke gir et optimalt resultat. Det er for all del bra nok for de aller fleste formål, men ikke hvis man vil ha det best mulige.
Derfor lanserte Leica, som den eneste småformatprodusenten, sin første Monochrom i 2012. Når oppfølgeren (typ 246) nå blir lansert, er de fortsatt alene om rene svart-hvittkameraer i småformatklassen. Er det snakk om mellomformat, er situasjonen en annen. Både PhaseOne og Red har "svart-hvittbrikker", men sammenlignet med disse blir selv prislappen til Leica Monochrom ganske beskjeden.
Oppgraderingen
Da Leica M Monochrom først ble lansert i mai 2012, var den utstyrt med den samme CCD-brikken fra Kodak som Leica M9, men altså uten fargefiltre, noe som økte lysfølsomheten med et helt blendertrinn. Laveste ISO var dermed 320, i stedet for 160, som den var på M9.
De to viktigste oppgraderingene på Typ 246 består i en raskere prosessor og en nyutviklet CMOS bildebrikke med høyere oppløsning, nemlig 24 megapiksler mot 18 på den gamle CCD-brikken. Den nye brikken tillater også ISO-verdier på opptil 25 000, og Leica lover "eksepsjonell dybde, klarhet og detaljoppløsning som langt overstiger eksponeringer med fargefilter på sensoren".
For å kunne håndtere den økte datamengden fra bildebrikken har kameraet fått en Leica Maestro bildeprosessor og et bufferminne på 2 gigabyte. Den gir også høyere hastighet enn forgjengeren og bruker ifølge Leica under to sekunder på å levere høyoppløste jpg-filer i tillegg til råfiler i DNG-format.
Man kan også ta opp video i 1080p full HD, og kameraet har en egen knapp for start og stopp av video. Videoformatet er Motion jpg, og mikrofonadaptersett for høykvalitets lydopptak fås som tilbehør.
Rent fysisk
Mekanisk er kameraet som vi er vant til fra Leica M-serien. Huset består av en magnesiumlegering, mens topp- og bunnplate er av svartforkrommet messing. LCD-skjermen har vokst til tre tommer, den har 921 000 bildepunkter og et ripefritt safirglass som hevdes å være nesten uknuselig.
Filter
Leica melder også at de fra august i år leverer svart-hvitt kontrastfiltre i fargene gul, grønn og oransje i E39- og E46-versjoner. Prisen blir 990 kroner per stykk.
Tekniske data (pdf, tysk og engelsk):
http://tinyurl.com/qzosjha
Tilgjengelighet og pris:
Leica M Monochrom (Typ 246) leveres i løpet av mai og får en veiledende pris (kun hus) på 67 000 kroner.
Leica
Leica
Leica
Jeg liker sakte foto, selv når det går fort :-D
Selv kommer jeg til å kjøpe dette kamereaet av et knippe grunner.
1. JEg fotograferer stot sett bare sort hvitt bilder, så vidt jeg vet så er det ingen andre kameraer på markedet som er detkert til dette (utenom forgjengeren, som har betydelig dårligere batteritid)
2. De fleste andre kamerasystemer har et sammensurium av knapper og unødvendige instillinger. man trenger kun iso, blernder, lukker og fokus. (autofokus kunne vert greitav og til, men savner det overhodet ikke)
3. enkelte mener man får mange ruller film og fremkallinger for denne prisen. DEt er helt riktig. MEn i forbifarten er det lett å glemme at dette også innebærer mye arbeid med scanner eller mørkerom. Mørkerommet mitt står der og støver (noen intreseerte? (bare for snikanonsere)), scanneren blir skjelden brukt da det er alt for tidkrevende.
ISO, Sist jeg sjekket så var det rimelig vrient å finnne film som gikk over 3200. dette kameraet gjør det lett.
3.kameraet er lite og enkelt og ta med seg, men det viktigse av alt så er det et kamera som passer min bruk. hva prisen angår så er ikke den så ille da jeg uansett selger unna mye annet utstyr som jeg ikke bruker eller som dette kameraet erstatter. Jeg tror mange her har utstyr til en like høy samlet verdi. men ja, det er en stiv pris dersom man skal kjøpe dette kamera som en enkelt investering. Sannheten er den at derom noen av de andre produsentene hadde lagd et tilsvarende kamera så hadde jeg valgt det i stedenfor.