Fra synsmaskiner til Instagram

Vi blir i dag bombardert av bilder. Det er nok å nevne Instagram, Facebook, Twitter og Snapchat. Fotografiet er en av våre fremste måter å kommunisere på. I år feirer Preus museum 20 års jubileum. Det markeres blant veldig mye annet med en egen jubileumsutstilling: 'Fra synsmaskiner til Instagram'.

Utstillingen er en bevisstgjørelse av den korte, men allerede rike, fotohistorien. Det er en bevisstgjøring rundt hva et fotografi er og hva det kan være. For å forstå fotografiets kraft og kommunikative egenskaper, gir utstillingen en rekke vinkler og innblikk som bør være av interesse for de aller fleste.

Utstillingen 'Fra synsmaskiner til Instagram' viser deler av fotohistorien siden fotografiets opprinnelse i 1839. Men ikke bare det, den viser også hvordan bilder ble brukt i førfotografisk tid, med for eksempel synsmaskiner som ble brukt som underholdning og undervisning. Maskinene leker med synsbedrag og gir morsomme og spennende opplevelser.

Når Preus museum skal sette sammen en utstilling har de en helt unik samling de kan boltre seg i. Det kommer tydelig frem når vandrer rundt i lokalene på Karljohansvern i Horten.

- Det er få fotohistoriske samlinger som er så mangefasettert som Preus museum sin. Man kan gå inn fra nesten hvilken som helst innfallsvinkel, og finne noe som er interessant, forteller Hanne Holm-Johnsen, seniorkurator på museet.

Utstillingen favner bredt og dekker en rekke forskjellige aspekter av fotografiet. Temaer som kan utforskes av betrakter er 'Minnefotografi – fra album til Instagram', 'Prosesser 1839-2015', 'Locomotion', 'Vitenskap', 'Makt og demokrati', 'Jorden rundt', 'Portrett', 'Det markedsstyrte bildet' og 'Akt til porno'. En rekke enere innen fotografiet henger på veggene. Som for eksempel Sebastião Salgado, Henry Fox Talbot, Tom Sandberg og Jonas Bendiksen. For å nevne noen få.

- Det er første gang vi har laget en så bred tematisk utstilling som viser hvordan fotografiet har vært brukt fra 1839 fram til i dag, forteller Hege Oulie som har kuratert utstillingen sammen med Hanne Holm-Johnsen.

- Bortsett fra grunnsamlingen av fotografi og kameraer som vi har vist eksempler fra tidligere, har vi denne gangen også gått inn i en del undersamlinger som ikke har vært brukt før, som Mogens Skot-Hansen samlingen (førfotografiske gjenstander og bilder), Professor Naraths arkiv (forskning) og «Den franske samlingen» som er maleri, grafikk og tegninger som handler om fotografi og optikk.

Den faste utstillingen «En fotohistorie» er også oppdatert i forbindelse med jubileumsåret. Den viser hvordan utviklingen innen fotografiske prosesser og teknikker har formet hvordan vi kan ta bilder, hva vi tar bilder av, og hvordan fotografiet har formet vår oppfatning av verden vi lever i.

- Her får besøkende kjennskap til de fremtredende prosessene og teknikkene i fotohistorien som har ført fotografering fra en arbeidskrevende og komplisert prosess, til vår tids digitale bilder som har gjort alle til fotografer, forteller fotoarkivar Andreas Harvik.

I 20 år har Preus museum vært nasjonalt museum med ansvar for det fotografiske fagfeltet i Norge. Som et lite museum, med beliggenhet utenfor hovedstaden, mener de det er viktig å markere en slik begivenhet.

- Med et ansvarsområde som både er omfattende og sentralt i dagens samfunn, er det desto viktigere å synliggjøre hva fotografiet handler om. Nettopp i dag, da bildestrømmen gjennom de nye digitale medier oversvømmer enhver sammenheng og truer med å viske ut alle forskjeller, er historiene om fotografiets betydning innenfor de fleste felt viktig å bringe frem. I tillegg kan vi antyde historien om fremveksten av det moderne samfunnet og den subjektive betrakteren, forteller Hanne Holm-Johnsen.

Oulie påpeker at vi i dag er storforbrukere av fotografi. Og som brukere glemmer man fort at et fotografi er et bilde.

- Man ser kanskje ikke at man gjentar konvensjoner som er innarbeidet; særlig hvis man ikke er bevisst disse konvensjonene.

Preus museums mål og visjon er å være det naturlige sentrum for kunnskap om, og formidling av alle sider ved fotografiet og fotografihistorien.

- Vårt formidlingsoppdrag gitt gjennom stortingsproposisjonen som er grunnlaget for dannelsen av museet, er å bevisstgjøre det norske folk om fotohistorien i vid forstand, sier Hanne Holm-Johnsen.

Med utstillingen 'Fra synsmaskiner til Instagram' er det ikke noen tvil om at museet oppfyller sine egne mål og visjoner. Med en rekke forskjellig temaer er det ikke noe dypdykk, men en bevisstgjøring av flere forskjellige ting fotografiet er og kan være.

- Bildene blir presentert etter tema, med fotohistoriske ikoner og bruksbilder side om side. For å unngå at alle bildene leses som kunst, har vi løsrevet oss fra «den hvite kuben». Ofte er det slik at bilder i glass og ramme med passepartout på en hvit vegg leses som kunst, mens vi ønsker med denne utstillingen å vise fotografiets store bredde. Vi skal ikke bare vise fotografi som kunst, men også som forskning, dokumentasjon, iscenesettelse og mangfold.

Utstillingen henger i hele år. Den er verdt å få med seg, og er noe for både liten og stor.