Fotograferte Norge på kryss og tvers

Anders Beer Wilse var Norges mest kjente fotograf i sin aktive fotokarriere fra århundreskiftet og frem til 1949. Han etterlot seg en unik kulturskatt.
Få personer har satt så store spor etter seg i norsk fotohistorie som Anders Beer Wilse. Han var ikke bare en dyktig fotograf med en enorm produksjon. I tiden etter forrige århundreskifte bidro han også til å forme nasjonens syn på seg selv, og andres oppfatning av Norge.

Hvis du har et snev av interesse for norsk fotohistorie, kan du knapt ha unngått å støte på navnet Wilse. Ethvert historisk bokverk med respekt for seg selv har Wilse-bilder, og samler du for eksempel på gamle postkort har du garantert motiver tatt av Anders Beer Wilse. Få norske fotografer har til de grader lagt igjen spor etter seg – og det gjennom en aktiv periode på 50 år.

Utvandret
Anders Beer Wilse (1865-1949) var født i Flekkefjord. I 1884 emigrerte han til USA, og manifesterte på mange måter den amerikanske drømmen om «the self made man»: mulighetene finnes, bare man har stå-på-vilje. Som jernbaneingeniør og karttegner lærte han seg å ta i bruk foto som hjelpemiddel. På grunn av ustabile økonomiske tider stoppet jernbanebyggingen opp. For å skaffe familien, som da besto av kone og tre barn, sikker innkomst, startet han i 1897 fotoforretning i Seattle sammen med en fotograferende kompanjong. Kort tid senere kjøpte han imidlertid ut kompanjongen og overtok fotograferingen selv. Han var dyktig både med fotoapparatet og med kassaapparatet. Dette ble etter kort tid en meget lønnsom og god fotoforretning.

Kongens fortjenestemedalje
I en kombinasjon av tilfeldigheter og ikke minst konas hjemlengsel til Norge, forlot han imidlertid
rundt århundreskiftet Amerika for godt og dro tilbake til Norge. Han etablerte fotografisk forretning i Christiania, og fortsatte sin fotokarriere. Bare 25 år senere ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull! Hva i all verden hadde denne driftige fotografen foretatt seg i disse årene som fortjente en slik utnevnelse?

Hele Norge
Den ekstremt korte versjonen er at han hadde fotografert Norge på kryss og tvers. Han var blitt Norges mest kjente fotograf. Han drev en stor og vellykket fotografvirksomhet. Han promoterte Norge og norsk natur. Og han var aktiv innenfor mange områder - fra Den norske turistforening til fotografisk laugsvesen. I ettertid vet vi selvsagt at han etterlot seg et unikt historisk bildemateriale.

Hurtigruten
Anders Beer Wilse startet sin omreisende virksomhet på Hurtigruten. De første årene reiste han som tilstedeværende oppdragsfotograf. Her tok han bilder av turister i ulike sammenhenger. Han hadde åpenbart teft for salgbare bilder, og oppdaget i tillegg fort hvilke motiver som turistene og bildekjøperne foretrakk, både nasjonalt og internasjonalt. For en kommersiell fotograf burde i utgangspunktet ethvert bilde lønne seg. I Wilses samling finnes imidlertid også bilder med antatt marginal kommersiell interesse, men i dag selvsagt stor dokumentarisk verdi.

Hele landet
Etter «hurtigrutetiden» reiste han på egen hånd rundt i hele Norge, og fotograferte fiskere i Lofoten, rørgatene på Rjukan, samer foran teltene sine, jernbaneanlegg, industrireising, bygder, byer, landskapsbilder og fjellbilder – sommer som vinter. Bredden i hans fotografiske virksomhet er kolossal.

Kongelig fotograf
Wilse var også en dyktig portrettfotograf. Svært mange av datidens kjendiser av alle kategorier lot seg avbilde av ham. Wilse var dessuten gjennom en mannsalder «kongelig hoff-fotograf». Han fotograferte blant annet da Kong Haakon VII avla eden i Stortinget. Søker du på Kronprins Olav får du nærmere 750 treff, fra han ligger i vogga til i godt voksen alder.
Wilse hadde en enorm produksjon. Når man ser på antall bilder han tok, hvor bildene er tatt og under hvilke omstendigheter, så er det mildt sagt imponerende. Og vi blir ikke mindre imponert når vi vet at det utstyret han benyttet veide en god del kilo.

Oppstilte motiver
Wilse var en dyktig fotograf med sans for gode og salgbare komposisjoner. Noen av hans klart arrangerte bilder blir ikke uinteressante av den grunn. Men både fotohistorikere og folk flest må selvsagt ha i mente at et motiv som eksempelvis «Budeier utenfor Seteren», der vi ser staselige bunadskledte vakre unge damer foran en seter, og med et antall kyr dandert etter alle fotokunstens regler, nok ikke akkurat representerte hverdagen til fjells i gamle dager. Og noen av hans bilder med samefamilier og reinsdyr foran teltet er ikke akkurat tatt inne på Finnmarksvidda. Noen av dem er ikke engang norske.

Stor aktivitet
I en periode holdt Wilse en rekke lysbildeforedrag både i Norge og i utlandet, fremst i Danmark. Mange av disse foredragene var i regi av Den Norske Turistforening, der han var med i styre og råd. Her fungerte han i praksis som et omreisende turistbyrå som lokket blant annet mange dansker til å besøke den norske fjellheimen. Bildene var håndfargede positive glassplater. Han hadde også ledende verv i blant annet Oslo Fotografforening. På aktivitetslista kommer også at han skrev to selvbiografiske bøker.

Nasjonal identitet
Skrur vi klokka tilbake til år 1905, så kan vi også se hvordan en dyktig fotograf bidro til å påvirke og forme en ung nasjons identitet. Muligens kom han tilbake til Norge med et nytt syn på norsk natur. Muligens var det bare vissheten om at norske fjell og norsk natur solgte godt. Men det er knapt noen tvil om at han var med å forme synet på vår egenart ved å vise frem norsk natur i sin alminnelighet og fjord og fjell i særdeleshet. I utlandet ble bilder av breer og tinder i dobbelt forstand satt stor pris på, og i dette nye lille landet langt mot nord, forsto vi etter hvert at dette var noe vi også måtte like og være stolte av.

Se på nett
Etter at Wilses fotoforretning ble lagt ned, ble fotoarkiv på i alt ca. 200.000 negativer solgt. Det er i dag delt mellom mange museer og samlinger. Norsk Folkemuseum har den største samlingen med knapt 90.000 negativer.

Dette er stor kulturhistorie. Mange av bildene til Wilse er tilgjengelige på nett. De er verdt en studie. Ta en titt i Nasjonalbibliotekets samlinger for å se om Anders Beer Wilse har vært på din kant av landet. Sjansen er svært stor for det.

http://www.nb.no/gallerinor/e_sok.php


Fakta-artikler om Anders Beer Wilse:
http://www.nb.no/gallerinor/fotografer/ab_wilse.php
http://snl.no/.nbl_biografi/A_B_Wilse/utdypning

Google-indekserte bilder av Wilse: http://www.google.co.in/search?q=anders+beer+wilse&hl...mp;bih=907
Anders Beer Wilse -
Anders Beer Wilse
Den syke på vei til hospitalet
Anders Beer Wilse -
Anders Beer Wilse
Roald Amundsen
Anders Beer Wilse -
Anders Beer Wilse
Kongefamilien på Bygdøy (usikkert) anno 1907
Anders Beer Wilse -
Anders Beer Wilse
Kabelvåg, Lofoten
Anders Beer Wilse -
Anders Beer Wilse
Kornsilo i Oslo under oppføring, 1935

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Harald H.
Bare en liten, men historisk viktig korreksjon fra en god kjenning, Sverre A. Larssen, som er daglig leder DNT Oslo og Omegn: "Jeg tror ikke han var styremedlem i DNT noen gang, men han var rådsmedlem 1927-1945 og hadde "gullknappen", DNTs høyeste utmerkelse når vi unntar æresmedlemskap." I årboka for 1949 var en solid nekrolog over Wilse.
6.5.2013
Harald H.
I en interessant artikkel om Wilse i et eldre populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum fremgår at Wilse "på en av sine turer til Lofoten først på 30-tallet" tok i bruk småbildekamera (uten at dette er nærmere spesifisert). I forhold til de gamle glassplate-kameraene, vil vel selv 9x12 bladfilm fortone seg som "småbildekamera". For spesielt interesserte anbefales artikkelen i "Ottar" 4/84 med tittel "På første klasse gjennom Midnattsolens land - et kritisk blikk på Anders B. Wilses Nord-Norge-bilder", skrevet av Helge A. Wold.
4.5.2013
Arne B. L.
Kameraet på Digitalt museum: http://www.facebook.com/l.php?u=http://www.digitaltmuseum...=JAQF8ytDu
3.5.2013
Arne B. L.
Han brukte en Pony Premo no. 7, som er hos oss på Teknisk museum. Det er sikkert som Harald sier, at han brukte forskjellige kameraer opp gjennom karrieren. Dextra Photo på Teknisk museum skal åpne en utstilling i september med Wilses håndkolorerte lantern slides, mer info følger når det nærmer seg.
3.5.2013
Harald H.
Det står en del om Wilse i Roger Erlandsens fotohistoriske bok "Pas paa...". Men det hadde vært fint å få ei samlet bok med noen av hans sentrale bilder, og gjerne satt i en sammenheng med den betydningen disse bildene hadde. God idé. Send ditt forslag videre til Sigrid Lisen :-)
2.5.2013
Harald H.
Kamera: Med en produksjon i Norge fra århundreskiftet og frem til 1949, vil jeg tro at han benyttet svært mange typer kameraer. Men, ja, enig: Det hadde vært interessant å få vite mer om dette. Her et bilde av fotografen - for anledningen med et kamera. Jeg er dessverre ikke i stand til å si hvilket merke dette kan være: http://www.digitaltmuseum.no/things/fotograf-wilse-og-lyn...M.F.000879
2.5.2013
Bent Are I.
Det er egentlig en skandale at det ikke finnes noen godt redigert bok over Wilses beste verker. En sak for sigrid lien?
2.5.2013
Ove K.
Wilse var en meget dyktig fotograf. Det hadde vært interessant å vite hva slags kamera han brukte?
2.5.2013
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu