Blikk på Gandhi

Utstillingen Blikk på Gandhi forteller historien om Mahatma Gandhi og hvorfor han ikke fikk fredsprisen. Gandhi ble nominert mange ganger, og kanskje ville han ha mottatt prisen i 1948 om han ikke hadde blitt drept.

Utstillinger på Nobels Fredssenter har etter hvert vist seg som en garantist for det gode fotografiet. Det ser ikke ut som det blir noen endring på dette når det nå er klart for utstillingen Blikk på Gandhi. Utstillingen består av to hoveddeler. Den ene er brorparten av Henri Cartier-Bressons In India-serie, som inkluderer de bildene av Gandhi som ble tatt rett før han ble drept i 1948.

Den andre delen har tittelen Gandhis ABC, hvor Gandhis liv fortelles ved bruk av bokstavene i alfabetet. Her er det også mye fotografi, primært fra Gandhi Serve. I utstillingslokalet er bokstavene spredt utover i ikke-alfabetisk rekkefølge, men danner likevel en helhet som publikum kan orientere seg etter. På veggene kan man se fotografier av blant annet Margaret Bourke-White, Bob Fitch og Vithalbhai Jhaveri.

Sett fra et fotografisk synspunkt er det mye som taler for at den delen av utstillingen som er viet til Henri Cartier-Bressons In India-serie raskt kan bli et høydepunkt.

30. januar 1948 fotograferte Cartier-Bresson Gandhi. Kort tid etter møtet med Gandhi hørte han skudd, og han syklet så raskt han kunne tilbake. Gandhi var blitt skutt tre ganger på kloss hold av en hindufanatiker da han var ute og gikk i hagen. I timene og dagene etter Gandhis død fotograferte Cartier-Bresson det som hendte. Hans kanskje mest kjente bilde er av en sorgtung statsminister Nehru som kunngjør Gandhis død samme kveld. Bildene av Gandhi ble vist i nyhetsmagasinet LIFE og ble Cartier-Bressons store gjennombrudd som fotojournalist.

- Henri Cartier-Bressons bilder av Gandhi er tilsynelatende enkle og spontane. Men de har en klar komposisjon, noe som er styrken i alle hans bilder. Gandhi-serien er likevel ikke helt typisk for hans estetikk og hans nesten geometriske komposisjon. Det ser man tydeligere i resten av I India-utstillingen. Det er Cartier-Bressons evne til å fange øyeblikket kombinert med blikket for komposisjon som har gjort ham til verdens beste dokumentarfotograf, forteller Direktør på Nobels Fredssenter Bente Erichsen til foto.no.

Cartier-Bressons fascinasjon for India førte han tilbake en rekke ganger i årene etter Gandhis død. Han dro til Kashmir i nord og Kerala i sør, og han krysset landet på tvers fra Mumbai til Calcutta. På fredssenteret kan man se en skildring av det fattige og det mektige India, det åndelige og det overdådige India.

Blikk på Gandhi er initiert og produsert av Nobels Fredssenter i samarbeid med Magnum Photos, Henri Cartier-Bressons stiftelse og Cristina Carrillo de Albornoz Fisac.

Utstillingsåpningen er fredag 21. september fra kl 18.00 til 22.00 og er åpen for publikum. I tillegg er det åpningsarrangementer hele lørdag 22. september.