Like før årets påske ble det ryddet i den norske heim. Blant alt som ble trukket frem og ut og opp av skuffer og skap fra kjeller til loft, kom plutselig husets supermann plystrende med en liten bok. Tittelen Gode bilder håndbok for amatørfotografer, akkompagnert av en tindrende blondine med et nett grep om en for lengst utgått kameramodell, ligger nå her og lyser mot meg fra et muntert frontcover. Utgivelsesåret er ukjent, men boken, i sin åttende omarbeidede utgave, er fra den tiden man fortsatt henvendte seg til De og Dem.
Før i tiden hadde fotografen , både proff og amatør, altså håndbøker å ty til. De lot oss slå opp på kapitteloverskrifter som Innefotografering om aftenen og Hvordan man skal få fengslende bilder, og redegjorde mer eller mindre for fremmedord som hygroskopisk og aktinisk. I dag er tilbudet ubegrenset for den som har lyst til å lære mer om fotografi, og hundrevis av hyllemeter med håndbøker i faget møter sterk konkurranse av det interaktive workshopkonseptet. For den som bare har penger, tid og lyst, tilbys i dag fotografiske workshop i alle former og formater over hele verden. Ikke minst i Norge. Utfordringen er dermed ikke å finne, men å finne frem til og velge det kurstilbudet som passer best.
I sin originale mening betyr workshop rett og slett verksted, og det er også det en fotografisk workshop er på sitt beste; - et unikt verksted for læring og utvikling. Det er ikke for ingenting at mange fotografiske skoler i dag baserer undervisningsopplegget sitt på en workshopmodell, hvor studentene arbeider intensivt med én lærer over et avgrenset tidsrom, gjerne en uke eller to. Formatet har nemlig vist seg å være effektivt for læring. Det er konsentrert og fokusert, og intensiteten blir ofte deretter. Trykkokereffekten er ofte det både læreren og deltakerne jakter på.
Et kort søk på nettet bekrefter at det fins et overveldende tilbud av fotografiske workshops innen ulike sjangre, prisklasser og nivåer. De største, mest profesjonelle aktørene på verdensbasis arrangerer workshops med anerkjente fotografer som lærere året og verden rundt. I forhold til faglig læring er det i dag ikke uvanlig at noen som ønsker å satse seriøst på en karriere som fotograf, velger å ta frittstående workshops i regi av anerkjente arrangører som et alternativ til det å studere på en bestemt skole.
Flere internasjonalt anerkjente fotografer underviser selektivt og eksklusivt gjennom arrangører som The Workshops i Maine, ICP i New York og Toscana Photographic Workshops. I tillegg tilbyr også amatører stadig oftere workshops, - ikke minst i Norge har det nærmest gått inflasjon i tilbyderne de siste årene. I utgangspunktet kan hvem som helst ta seg betalt for å undervise i fotografi. For deg som vurderer å investere tid og penger i en fotografisk workshop, kan det være vanskelig å vite hvilke kriterier du bør velge ut fra. En tommelfingerregel å ha i mente kan være at glødende personlig interesse og entusiasme for fotografi hos den som tilbyr kurs, verken er en garanti for kvalitet eller kompetanse når det gjelder pedagogisk formidling av fotografi som fag. Vit hva du er på jakt etter - og velg ut fra det.
Også etablerte fotografer som har sitt faglige på det tørre, oppsøker workshopuniverset for faglig påfyll, egen utvikling og inspirasjon. Og her er vi i grunnen ved sakens kjerne. I et solsystem med utallige små og større stjerner som vinker og blinker og lokker og annonserer for å trekke akkurat DEG som deltaker til sitt fotografiske verksted, kan det være vanskelig, for ikke å si nokså umulig, å skille lillebjørn fra storebjørn. Hva skal du se etter? Hvordan velger du en workshop som passer for deg? Is there anybody out there? Som en liten guide til hjelp for deg som lurer på hva som er riktig valg, har jeg i det følgende forsøkt å summere opp noen workshopvettregler.
Workshopvettregel nummer 1: Vit hva du vil.
Det er alltid utfordrende med deltakere som sier at målet med å delta på workshopen er å ta bedre bilder. For hva betyr nå det? Bedre bilder i forhold til hvem sin målestokk? I forhold til hvilke forventinger, på hvilket nivå? Er du profesjonell fotograf eller ønsker å bli det, kan det kanskje være nyttig å velge en lærer som faktisk selv lever av og i faget. Erfaringsdeling fra proffene som vet hva det innebærer å ikke bare ta morsomme bilder, men å få etablert seg, få publisitet og anerkjennelse rundt arbeidene sine, og som lever av å tjene penger på det de lager, er noe helt annet enn å møte den lokale amatøren som underviser i foto på fritiden. Sammenligner du prisen på workshops med henholdsvis profesjonelle stjernefotografer i utlandet, og lokale amatører her hjemme, er den forbausende ofte nokså lik. Med andre ord: velg med omhu hvor du legger igjen din tid og dine penger.
Jo tydeligere du er på hva du vil med workshopen for din egen del, dess enklere blir det for læreren å gi deg det du er på jakt etter. Dess større blir sannsynligheten for at du kan få noe vettugt ut av tid og penger investert. Det er forskjell på å ville lære seg opp-ned på et speilreflekskamera og mestre de tekniske, grunnleggende ferdighetene, og det å for lengst ha dette i fingrene og være der hvor man snubler i helt andre utfordringer i forhold til sitt eget arbeid.
Fotografer er forskjelllige akkurat som andre folk flest. Noen synes det er skikkelig knall å fordype seg i eksponeringsverdier og leke med tekniske detaljer. Andre jakter på helt annen kunnskap, eller kanskje bare på opplevelsen og det sosiale. Jeg har vært borti deltakere som har vært med på titalls kurs uten å ta eller vise så mye som en eneste eksponering noen sinne. De har først og fremst vært med for opplevelsens skyld. Dersom man stiller på en workshop hvor man forventer gjensidig deling av erfaring og kunnskap i et faglig fellesskap på et visst nivå, sier det seg selv at opplevelsesturister fort blir en forstyrrende faktor. Det å vise frem bilder i en ukjent gruppe er å gjøre seg sårbar. Når alle er i samme situasjon, er sårbarheten jevnt fordelt og en balanse etablert. Rene kikkere forrykker denne balansen. Sjekk med arrangøren hva som er kravene til deltakelse.
"Bilder og bilder er to ting. Kritikkløs fotografering kan en sjelden gang gi et godt bilde, men vanligvis vil resultatet av en skjødesløs omgang med kameraet bli alminnelig og uinteressante bilder."
Workshopvettregel nummer 2: Velg hvilket nivå du legger deg på
Mange arrangører stiller ingen krav til deltakerne, og åpner for både proffe fotografer og amatører som deltakere på samme workshop. Andre opererer med portfoliekrav og henvender seg til først og fremst til profesjonelle. Andre kurs er spesifikt rettet mot amatører. Noen åpner for begge deler. Å være med på en workshop med blandet deltakernivå kan gi deg et utbytte, men dess flere deltakere og dess større sprik i ferdigheter og forventninger, dess mer krevende blir det for både deltakere og lærere å få en helhet i opplegget. Dess større tålmodighet kan du dermed vente at du må legge i potten. Be gjerne om å få se programmet for workshopen (eller et eksempel på en tilsvarende), slik at du kan danne deg et inntrykk av hvordan opplegget er, før du forplikter deg med en påmelding.
Mange turoperatører som arrangerer opplevelsesturer, tilbyr gjerne fotografiske workshops som en slik opplevelsesbasert aktivitet. Det kan være en fin erfaring, hvor du kan kombinere en workshop med en ferie, og du kan få mye ut av et slikt opplegg, men det krever at du er tydelig på hva du forventer av den eller de som underviser, og hvordan du selv ønsker å arbeide. Ambisjonsnivået og intensiteten vil ganske sikkert variere på workshops med ulikt deltakernivå. Dermed kan det hende at den som virkelig ønsker en ukes trykkoker med fullt fokus på rent fotografi, ikke får ønsket sitt oppfylt.
"De kan ta gode bilder fra første stund av uten noe som helst kjennskap til fotograferingens teori akkurat som De kan bruke en radio uten å være ingeniør eller vitenskapsmann."
Workshopvettregel nummer 3: Velg din sjanger
Velg i forhold til sjanger. Hva er du ute etter å lære noe om? Noen fotografer evner å bringe erfaring og kunnskap fra én sjanger over til andre. Det kan være både frustrerende og samtidig nyttig å jobbe med en helt annen type fotograf og fotografi, enn det du har gjort tidligere. Det kan gi deg nye utfordringer og en helt annen input når du blir inspirert til å skifte perspektiv. Det kan også bety at du får en helt annen respons på bildene dine enn du har fått tidligere, på godt og vondt. Er du åpen for dette, kan du få mye spennende ut av en slik kryssbefruktning av sjangre. Samtidig dersom du vet hvilke spesifikke ting du er ute etter å jobbe med, så kan du gjøre klokt i å velg en workshop som er spisset mot dette. Da får du lærerressurser som har fokus på hvordan du skal lære mest og best mulig innen akkurat dette feltet.
"Barn som leker med kjæledeggen eller leketøyet er så fortryllende at man gjør best i å overlate dem helt til seg selv".
Workshopvettregel nummer 4: Velg fokus
Det kan være lurt å velge étt spesifikk område/tema som du bestemmer deg for å jobbe med. Når du konsentrerer deg og fokuserer på en slik måte, vil du uansett få mye annet med på kjøpet, - men velger du étt fokus, gjør du det enklere for deg selv i forhold til hva du må tenke på. Dermed kan du bruke energien på å fotografere.
"Selv om De ikke bryr Dem om fotografi i sin alminnelighet, vil De sikkert gjerne ha mange gode nærbilder av Deres familie".
Workshopvettregel nummer 5: Ikke la teknikken bli en snublefot
Gjør det enklest mulig for deg selv teknisk, slik at du kan fokusere på ditt eget arbeid og din arbeidsprosess, ikke teknikken (med mindre du tar en teknisk workshop hvor nettopp dét er poenget). Det vil si, at du med fordel kan bestemme deg for å jobbe med enklest mulig utstyr. Et objektiv og et kamerahus du kjenner er ofte hva du trenger, det lar deg fokusere på hvilke bilder du tar heller enn på hvilket utstyr du tar de med.
"La nå ikke alt dette snakk om riktig eksponering bekymre dem!"
Workshopvettregel nummer 6: Legg ut den røde løperen for tilbakemelding
Vær forberedt på hva du skal vise av egne arbeider, hvis det er en del av opplegget på workshopen. Gjør et utvalg og bestem deg for hvordan du vil presentere det. Unngå å falle for flinkisfristelsen. Ta sjansen på å vise uferdige ting du selv er usikker på. Det er mer læring i å vise noe som er uferdig som du kan få tilbakemelding på, enn noe som du allerede har avsluttet og er ferdig med. Vær åpen på hva du selv er usikker på, og hva som er dine egne spørsmål til dine egne arbeider. Da er det mye lettere for lærere og andre deltakere å komme med respons som har mening og verdi for deg. Vær forberedt på feedback forsøk å unngå å komme på defensiven med protester og argumentasjon når du ikke er enig i det du får høre. Mentalt sett kan du i ditt stille sinn opprette en folder for JA og en for TIL VURDERING hvor du arkiverer tilbakemeldinger som du får, og så kan du gå tilbake til kommentarene siden.
"Når en venn viser Dem noen bilder som ikke vekker deres interesse, kommer det av at de ikke forteller noe. De er uten poeng."
Workshopvettregel nummer 7: Lag koordinater og sett opp veistikker underveis
Det er lurt å lage seg noen temaoverskrifter på forhånd i forhold til hva du er opptatt av og nysgjerrig på. Når du vet hvilken fotograf som skal undervise, kan det være verdifullt å sette seg inn i vedkommendes arbeid, - hva legger du spesielt merke til som tiltaler deg, eller som du blir nysgjerrig på? Å ha et slikt lite selvstudium med deg inn i møtet med fotografen legger et grunnlag for dialog og kontakt som kan bli fruktbar for begge parter.
Ta notater og stikkord underveis, sånn at du lager deg noen minneknagger for det som skjer. Skriv gjerne ned kommentarer i forhold til tilbakemeldinger som blir gitt, både til deg selv og andre deltakere. Husk at to forskjellige fotografer kan gi det samme bildet helt ulik kritikk. Det sies at magnumfotografen Josef Koudelka lenge gikk rundt med en bunke bilder som han ba andre om å gi tilbakemelding på. På baksiden av hvert bilde skrev han ned det folk sa. Det var visstnok tettskrevet og bittesmått, det som stod der. Med andre ord: Han samlet på tilbakemeldinger. Ikke så dumt, og et godt utgangspunkt å la seg inspirere av når man selv eksponerer seg for tilbakemeldinger.
"Eksperten prøver alltid å finne nye synsvinkler når han skal ta et bilde, og som regel er resultatet tiltalende, overveldende og usedvanlig".
Workshopvettregel nummer 8: Legg din egen list
Bestem deg for hvor mye vil du legge inn av arbeid. Noen er villige til å jobbe døgnet rundt når de er på workshop. Andre trenger nattesøvnen og prioriterer også den. Noen synes det er helt topp å døgne også med en sosial agenda, og legger all energi inn i det. Uansett er det klokt å på forhånd være bevisst på hvilke forventninger du har til deg selv og din innsats. Å finne sitt eget uttrykk gjelder ikke bare i det øyeblikket du eksponerer, - det har også å gjøre med å finne din arbeidsform og rytme som passer deg. Å sette seg selv i et læringsmodus hvor du er i stand til å ta inn og bearbeide kunnskap slik at det gir verdi for deg selv, er en personlig mestringsnøtt å knekke. Alle har vi ulike måter å tjune oss inn på vår egen læringsfrekvens. Stol på din egen erfaring.
Hos oss er vi ikke kommet så langt ennå, men gradvis vil vi nok sikkert ta Amerikas forsprang igjen (..). (..)Fotografien er i sannhet gått inn i en gullalder!
Workshopvettregel nummer 9: Gi hjernen litt drahjelp
Jeg holder alltid en knapp på at det kan være smart å bestemme deg for hvilket produkt du vil sitte igjen med etter endt workshop. Jakter du på det éne gode bildet som representerer et brudd med det gamle og noe helt nytt? Eller vil du videreføre en idé, utvikle et uttrykk, kanskje lage en serie? Jeg heller til å tenke at jeg liker å se for meg at resultatet skal munne ut i en serie som på en eller annen måte henger sammen. Kanskje trenger ikke den røde tråden være tydelig for andre enn den fotografen det gjelder. Hjernen vår assosierer og kobler ting, enten det er på frigir eller ei. Den blir glad når den får aktiv drahjelp til å se og sette ting i sammenheng, - da skjer det spennende saker med kreativiteten vår.
"Øyet må ikke være klar over hvordan det ledes, men det må føle velbehag ved å bli ledet".
Workshopvettregel nummer 10: Summa summarum
Når alt kommer til alt og syvende og du sitter der til sist, kan det være lurt å avslutte med utgangspunkt i starten. Hva du fikk ut av workshopen? Hva var inspirerende, lærerikt, nyttig, verdifullt? Hva var nytt og hva var en bekreftelse av noe du kjente til fra før? Hva ble du utfordret på, og har noe forandret seg før og etter? Noen ganger kan vi oppleve en workshop som en real bli-ny-runde. Andre ganger er det kanskje mindre revolusjonerende, men fortsatt lærerikt.
Det er ikke meningen at en workshop i fotografi skal å være en øvelse i psykodrama. Fotografer i lærerrollen, om enn aldri så eksentriske og forelsket i rollen som maestro, har faktisk invitert deg til en workshop i fotografi. Det er dét de tar seg betalt for. Dessverre hender det at deltakere vantro forteller om radbrekkende lekmannsstunt i pseudopsykoterapi med traumatiske følger for enkeltpersoner. Å gi pedagogisk tilbakemelding som er konstruktiv og oppbyggende, er faktisk et eget fag. Det er ikke verken tøft eller proft å mobbe en kursdeltaker, selv ikke i kunstens navn. Om man er en aldri så sagnomsust fotograf, er man ikke nødvendigvis en klok eller kvalifisert pedagog. Se etter den gode kombinasjonen, hvor profesjonaliteten er ivaretatt i forhold til begge dimensjoner.
Som deltaker er det å slippe seg selv inn i en kreativ prosess en tillitserklæring som krever respekt og anerkjennelse. Si fra om du opplever at formen på tilbakemeldinger som blir gitt, ikke er allright. Reagerer du, er det sannsynligvis andre som også gjør det. Deltakere som sitter og er engstelige for å bli latterliggjort, er ikke særlig mottakelig for læring. Dette er noe enhver profesjonell lærer vet. På en workshop er du en kunde som betaler for en vare av verdi. Du har rett til å forvente og kreve kvalitet. Og du har rett til å si fra hvis du mener at du ikke får det du har betalt for.
Så helt til sist: Noen ganger kan det være lurt å legge ut på tur alene. Skal du på en workshop, så kanskje du skal gjøre det uten bestevenner og kjærester med på laget. Det har noe med fokus og fristilling fra omgivelsenes krav og forventninger å gjøre. Selv heller jeg derfor mer og mer til å delta på utenlandske workshops hvor jeg er ganske sikker på at det ikke er kjentfolk blant deltakerne. Da arbeider jeg uforstyrret med min egen prosess. Det må det jo ikke bety for deg det viktigste er at du har et bevisst forhold til hva du tror du vil få mest ut av.
Med alt dette sagt om fotografiske workshops, så er det jo selvsagt ikke til forkleinelse å også ty til en god gammeldags håndbok i fotografi, i ny og ne. I denne omgang og for nå avslutter jeg derfor med følgende fotografiske oppfordring fra Gode bilder - som en intro til sommersesongen, og ønsker deg samtidig lykke til på workshop!
"Er De på tur og overnatter ute, er bålet samlingsstedet
etter solnedgang. Og mens kaffen koker eller flesket stekes, kan De ta mange gode bilder. Ta et bilde av bålet og av menneskene rundt det, og få et minne om en hyggelig kveld".
Noen relevante linker:
Maine Media Workshops
Toscana Photographic Workshops
International Centre of Photography
Hoejbjerg FotoGrafiske Verksted
Kunsthøyskolen i Holbæk
Fatamorgana Fotokunstskole
Fotoskolan i Stockholm
Neue Schule für Fotografie, Berlin
Fotograf Pål Hermansen
Fotobrygga, Skrova
Nord photography
Bilder Nordic School of Photography
Morten Krogvold
Berlin Photoworkshops
Før i tiden hadde fotografen , både proff og amatør, altså håndbøker å ty til. De lot oss slå opp på kapitteloverskrifter som Innefotografering om aftenen og Hvordan man skal få fengslende bilder, og redegjorde mer eller mindre for fremmedord som hygroskopisk og aktinisk. I dag er tilbudet ubegrenset for den som har lyst til å lære mer om fotografi, og hundrevis av hyllemeter med håndbøker i faget møter sterk konkurranse av det interaktive workshopkonseptet. For den som bare har penger, tid og lyst, tilbys i dag fotografiske workshop i alle former og formater over hele verden. Ikke minst i Norge. Utfordringen er dermed ikke å finne, men å finne frem til og velge det kurstilbudet som passer best.
I sin originale mening betyr workshop rett og slett verksted, og det er også det en fotografisk workshop er på sitt beste; - et unikt verksted for læring og utvikling. Det er ikke for ingenting at mange fotografiske skoler i dag baserer undervisningsopplegget sitt på en workshopmodell, hvor studentene arbeider intensivt med én lærer over et avgrenset tidsrom, gjerne en uke eller to. Formatet har nemlig vist seg å være effektivt for læring. Det er konsentrert og fokusert, og intensiteten blir ofte deretter. Trykkokereffekten er ofte det både læreren og deltakerne jakter på.
Et kort søk på nettet bekrefter at det fins et overveldende tilbud av fotografiske workshops innen ulike sjangre, prisklasser og nivåer. De største, mest profesjonelle aktørene på verdensbasis arrangerer workshops med anerkjente fotografer som lærere året og verden rundt. I forhold til faglig læring er det i dag ikke uvanlig at noen som ønsker å satse seriøst på en karriere som fotograf, velger å ta frittstående workshops i regi av anerkjente arrangører som et alternativ til det å studere på en bestemt skole.
Flere internasjonalt anerkjente fotografer underviser selektivt og eksklusivt gjennom arrangører som The Workshops i Maine, ICP i New York og Toscana Photographic Workshops. I tillegg tilbyr også amatører stadig oftere workshops, - ikke minst i Norge har det nærmest gått inflasjon i tilbyderne de siste årene. I utgangspunktet kan hvem som helst ta seg betalt for å undervise i fotografi. For deg som vurderer å investere tid og penger i en fotografisk workshop, kan det være vanskelig å vite hvilke kriterier du bør velge ut fra. En tommelfingerregel å ha i mente kan være at glødende personlig interesse og entusiasme for fotografi hos den som tilbyr kurs, verken er en garanti for kvalitet eller kompetanse når det gjelder pedagogisk formidling av fotografi som fag. Vit hva du er på jakt etter - og velg ut fra det.
Også etablerte fotografer som har sitt faglige på det tørre, oppsøker workshopuniverset for faglig påfyll, egen utvikling og inspirasjon. Og her er vi i grunnen ved sakens kjerne. I et solsystem med utallige små og større stjerner som vinker og blinker og lokker og annonserer for å trekke akkurat DEG som deltaker til sitt fotografiske verksted, kan det være vanskelig, for ikke å si nokså umulig, å skille lillebjørn fra storebjørn. Hva skal du se etter? Hvordan velger du en workshop som passer for deg? Is there anybody out there? Som en liten guide til hjelp for deg som lurer på hva som er riktig valg, har jeg i det følgende forsøkt å summere opp noen workshopvettregler.
Workshopvettregel nummer 1: Vit hva du vil.
Det er alltid utfordrende med deltakere som sier at målet med å delta på workshopen er å ta bedre bilder. For hva betyr nå det? Bedre bilder i forhold til hvem sin målestokk? I forhold til hvilke forventinger, på hvilket nivå? Er du profesjonell fotograf eller ønsker å bli det, kan det kanskje være nyttig å velge en lærer som faktisk selv lever av og i faget. Erfaringsdeling fra proffene som vet hva det innebærer å ikke bare ta morsomme bilder, men å få etablert seg, få publisitet og anerkjennelse rundt arbeidene sine, og som lever av å tjene penger på det de lager, er noe helt annet enn å møte den lokale amatøren som underviser i foto på fritiden. Sammenligner du prisen på workshops med henholdsvis profesjonelle stjernefotografer i utlandet, og lokale amatører her hjemme, er den forbausende ofte nokså lik. Med andre ord: velg med omhu hvor du legger igjen din tid og dine penger.
Jo tydeligere du er på hva du vil med workshopen for din egen del, dess enklere blir det for læreren å gi deg det du er på jakt etter. Dess større blir sannsynligheten for at du kan få noe vettugt ut av tid og penger investert. Det er forskjell på å ville lære seg opp-ned på et speilreflekskamera og mestre de tekniske, grunnleggende ferdighetene, og det å for lengst ha dette i fingrene og være der hvor man snubler i helt andre utfordringer i forhold til sitt eget arbeid.
Fotografer er forskjelllige akkurat som andre folk flest. Noen synes det er skikkelig knall å fordype seg i eksponeringsverdier og leke med tekniske detaljer. Andre jakter på helt annen kunnskap, eller kanskje bare på opplevelsen og det sosiale. Jeg har vært borti deltakere som har vært med på titalls kurs uten å ta eller vise så mye som en eneste eksponering noen sinne. De har først og fremst vært med for opplevelsens skyld. Dersom man stiller på en workshop hvor man forventer gjensidig deling av erfaring og kunnskap i et faglig fellesskap på et visst nivå, sier det seg selv at opplevelsesturister fort blir en forstyrrende faktor. Det å vise frem bilder i en ukjent gruppe er å gjøre seg sårbar. Når alle er i samme situasjon, er sårbarheten jevnt fordelt og en balanse etablert. Rene kikkere forrykker denne balansen. Sjekk med arrangøren hva som er kravene til deltakelse.
"Bilder og bilder er to ting. Kritikkløs fotografering kan en sjelden gang gi et godt bilde, men vanligvis vil resultatet av en skjødesløs omgang med kameraet bli alminnelig og uinteressante bilder."
Workshopvettregel nummer 2: Velg hvilket nivå du legger deg på
Mange arrangører stiller ingen krav til deltakerne, og åpner for både proffe fotografer og amatører som deltakere på samme workshop. Andre opererer med portfoliekrav og henvender seg til først og fremst til profesjonelle. Andre kurs er spesifikt rettet mot amatører. Noen åpner for begge deler. Å være med på en workshop med blandet deltakernivå kan gi deg et utbytte, men dess flere deltakere og dess større sprik i ferdigheter og forventninger, dess mer krevende blir det for både deltakere og lærere å få en helhet i opplegget. Dess større tålmodighet kan du dermed vente at du må legge i potten. Be gjerne om å få se programmet for workshopen (eller et eksempel på en tilsvarende), slik at du kan danne deg et inntrykk av hvordan opplegget er, før du forplikter deg med en påmelding.
Mange turoperatører som arrangerer opplevelsesturer, tilbyr gjerne fotografiske workshops som en slik opplevelsesbasert aktivitet. Det kan være en fin erfaring, hvor du kan kombinere en workshop med en ferie, og du kan få mye ut av et slikt opplegg, men det krever at du er tydelig på hva du forventer av den eller de som underviser, og hvordan du selv ønsker å arbeide. Ambisjonsnivået og intensiteten vil ganske sikkert variere på workshops med ulikt deltakernivå. Dermed kan det hende at den som virkelig ønsker en ukes trykkoker med fullt fokus på rent fotografi, ikke får ønsket sitt oppfylt.
"De kan ta gode bilder fra første stund av uten noe som helst kjennskap til fotograferingens teori akkurat som De kan bruke en radio uten å være ingeniør eller vitenskapsmann."
Workshopvettregel nummer 3: Velg din sjanger
Velg i forhold til sjanger. Hva er du ute etter å lære noe om? Noen fotografer evner å bringe erfaring og kunnskap fra én sjanger over til andre. Det kan være både frustrerende og samtidig nyttig å jobbe med en helt annen type fotograf og fotografi, enn det du har gjort tidligere. Det kan gi deg nye utfordringer og en helt annen input når du blir inspirert til å skifte perspektiv. Det kan også bety at du får en helt annen respons på bildene dine enn du har fått tidligere, på godt og vondt. Er du åpen for dette, kan du få mye spennende ut av en slik kryssbefruktning av sjangre. Samtidig dersom du vet hvilke spesifikke ting du er ute etter å jobbe med, så kan du gjøre klokt i å velg en workshop som er spisset mot dette. Da får du lærerressurser som har fokus på hvordan du skal lære mest og best mulig innen akkurat dette feltet.
"Barn som leker med kjæledeggen eller leketøyet er så fortryllende at man gjør best i å overlate dem helt til seg selv".
Workshopvettregel nummer 4: Velg fokus
Det kan være lurt å velge étt spesifikk område/tema som du bestemmer deg for å jobbe med. Når du konsentrerer deg og fokuserer på en slik måte, vil du uansett få mye annet med på kjøpet, - men velger du étt fokus, gjør du det enklere for deg selv i forhold til hva du må tenke på. Dermed kan du bruke energien på å fotografere.
"Selv om De ikke bryr Dem om fotografi i sin alminnelighet, vil De sikkert gjerne ha mange gode nærbilder av Deres familie".
Workshopvettregel nummer 5: Ikke la teknikken bli en snublefot
Gjør det enklest mulig for deg selv teknisk, slik at du kan fokusere på ditt eget arbeid og din arbeidsprosess, ikke teknikken (med mindre du tar en teknisk workshop hvor nettopp dét er poenget). Det vil si, at du med fordel kan bestemme deg for å jobbe med enklest mulig utstyr. Et objektiv og et kamerahus du kjenner er ofte hva du trenger, det lar deg fokusere på hvilke bilder du tar heller enn på hvilket utstyr du tar de med.
"La nå ikke alt dette snakk om riktig eksponering bekymre dem!"
Workshopvettregel nummer 6: Legg ut den røde løperen for tilbakemelding
Vær forberedt på hva du skal vise av egne arbeider, hvis det er en del av opplegget på workshopen. Gjør et utvalg og bestem deg for hvordan du vil presentere det. Unngå å falle for flinkisfristelsen. Ta sjansen på å vise uferdige ting du selv er usikker på. Det er mer læring i å vise noe som er uferdig som du kan få tilbakemelding på, enn noe som du allerede har avsluttet og er ferdig med. Vær åpen på hva du selv er usikker på, og hva som er dine egne spørsmål til dine egne arbeider. Da er det mye lettere for lærere og andre deltakere å komme med respons som har mening og verdi for deg. Vær forberedt på feedback forsøk å unngå å komme på defensiven med protester og argumentasjon når du ikke er enig i det du får høre. Mentalt sett kan du i ditt stille sinn opprette en folder for JA og en for TIL VURDERING hvor du arkiverer tilbakemeldinger som du får, og så kan du gå tilbake til kommentarene siden.
"Når en venn viser Dem noen bilder som ikke vekker deres interesse, kommer det av at de ikke forteller noe. De er uten poeng."
Workshopvettregel nummer 7: Lag koordinater og sett opp veistikker underveis
Det er lurt å lage seg noen temaoverskrifter på forhånd i forhold til hva du er opptatt av og nysgjerrig på. Når du vet hvilken fotograf som skal undervise, kan det være verdifullt å sette seg inn i vedkommendes arbeid, - hva legger du spesielt merke til som tiltaler deg, eller som du blir nysgjerrig på? Å ha et slikt lite selvstudium med deg inn i møtet med fotografen legger et grunnlag for dialog og kontakt som kan bli fruktbar for begge parter.
Ta notater og stikkord underveis, sånn at du lager deg noen minneknagger for det som skjer. Skriv gjerne ned kommentarer i forhold til tilbakemeldinger som blir gitt, både til deg selv og andre deltakere. Husk at to forskjellige fotografer kan gi det samme bildet helt ulik kritikk. Det sies at magnumfotografen Josef Koudelka lenge gikk rundt med en bunke bilder som han ba andre om å gi tilbakemelding på. På baksiden av hvert bilde skrev han ned det folk sa. Det var visstnok tettskrevet og bittesmått, det som stod der. Med andre ord: Han samlet på tilbakemeldinger. Ikke så dumt, og et godt utgangspunkt å la seg inspirere av når man selv eksponerer seg for tilbakemeldinger.
"Eksperten prøver alltid å finne nye synsvinkler når han skal ta et bilde, og som regel er resultatet tiltalende, overveldende og usedvanlig".
Workshopvettregel nummer 8: Legg din egen list
Bestem deg for hvor mye vil du legge inn av arbeid. Noen er villige til å jobbe døgnet rundt når de er på workshop. Andre trenger nattesøvnen og prioriterer også den. Noen synes det er helt topp å døgne også med en sosial agenda, og legger all energi inn i det. Uansett er det klokt å på forhånd være bevisst på hvilke forventninger du har til deg selv og din innsats. Å finne sitt eget uttrykk gjelder ikke bare i det øyeblikket du eksponerer, - det har også å gjøre med å finne din arbeidsform og rytme som passer deg. Å sette seg selv i et læringsmodus hvor du er i stand til å ta inn og bearbeide kunnskap slik at det gir verdi for deg selv, er en personlig mestringsnøtt å knekke. Alle har vi ulike måter å tjune oss inn på vår egen læringsfrekvens. Stol på din egen erfaring.
Hos oss er vi ikke kommet så langt ennå, men gradvis vil vi nok sikkert ta Amerikas forsprang igjen (..). (..)Fotografien er i sannhet gått inn i en gullalder!
Workshopvettregel nummer 9: Gi hjernen litt drahjelp
Jeg holder alltid en knapp på at det kan være smart å bestemme deg for hvilket produkt du vil sitte igjen med etter endt workshop. Jakter du på det éne gode bildet som representerer et brudd med det gamle og noe helt nytt? Eller vil du videreføre en idé, utvikle et uttrykk, kanskje lage en serie? Jeg heller til å tenke at jeg liker å se for meg at resultatet skal munne ut i en serie som på en eller annen måte henger sammen. Kanskje trenger ikke den røde tråden være tydelig for andre enn den fotografen det gjelder. Hjernen vår assosierer og kobler ting, enten det er på frigir eller ei. Den blir glad når den får aktiv drahjelp til å se og sette ting i sammenheng, - da skjer det spennende saker med kreativiteten vår.
"Øyet må ikke være klar over hvordan det ledes, men det må føle velbehag ved å bli ledet".
Workshopvettregel nummer 10: Summa summarum
Når alt kommer til alt og syvende og du sitter der til sist, kan det være lurt å avslutte med utgangspunkt i starten. Hva du fikk ut av workshopen? Hva var inspirerende, lærerikt, nyttig, verdifullt? Hva var nytt og hva var en bekreftelse av noe du kjente til fra før? Hva ble du utfordret på, og har noe forandret seg før og etter? Noen ganger kan vi oppleve en workshop som en real bli-ny-runde. Andre ganger er det kanskje mindre revolusjonerende, men fortsatt lærerikt.
Det er ikke meningen at en workshop i fotografi skal å være en øvelse i psykodrama. Fotografer i lærerrollen, om enn aldri så eksentriske og forelsket i rollen som maestro, har faktisk invitert deg til en workshop i fotografi. Det er dét de tar seg betalt for. Dessverre hender det at deltakere vantro forteller om radbrekkende lekmannsstunt i pseudopsykoterapi med traumatiske følger for enkeltpersoner. Å gi pedagogisk tilbakemelding som er konstruktiv og oppbyggende, er faktisk et eget fag. Det er ikke verken tøft eller proft å mobbe en kursdeltaker, selv ikke i kunstens navn. Om man er en aldri så sagnomsust fotograf, er man ikke nødvendigvis en klok eller kvalifisert pedagog. Se etter den gode kombinasjonen, hvor profesjonaliteten er ivaretatt i forhold til begge dimensjoner.
Som deltaker er det å slippe seg selv inn i en kreativ prosess en tillitserklæring som krever respekt og anerkjennelse. Si fra om du opplever at formen på tilbakemeldinger som blir gitt, ikke er allright. Reagerer du, er det sannsynligvis andre som også gjør det. Deltakere som sitter og er engstelige for å bli latterliggjort, er ikke særlig mottakelig for læring. Dette er noe enhver profesjonell lærer vet. På en workshop er du en kunde som betaler for en vare av verdi. Du har rett til å forvente og kreve kvalitet. Og du har rett til å si fra hvis du mener at du ikke får det du har betalt for.
Så helt til sist: Noen ganger kan det være lurt å legge ut på tur alene. Skal du på en workshop, så kanskje du skal gjøre det uten bestevenner og kjærester med på laget. Det har noe med fokus og fristilling fra omgivelsenes krav og forventninger å gjøre. Selv heller jeg derfor mer og mer til å delta på utenlandske workshops hvor jeg er ganske sikker på at det ikke er kjentfolk blant deltakerne. Da arbeider jeg uforstyrret med min egen prosess. Det må det jo ikke bety for deg det viktigste er at du har et bevisst forhold til hva du tror du vil få mest ut av.
Med alt dette sagt om fotografiske workshops, så er det jo selvsagt ikke til forkleinelse å også ty til en god gammeldags håndbok i fotografi, i ny og ne. I denne omgang og for nå avslutter jeg derfor med følgende fotografiske oppfordring fra Gode bilder - som en intro til sommersesongen, og ønsker deg samtidig lykke til på workshop!
"Er De på tur og overnatter ute, er bålet samlingsstedet
etter solnedgang. Og mens kaffen koker eller flesket stekes, kan De ta mange gode bilder. Ta et bilde av bålet og av menneskene rundt det, og få et minne om en hyggelig kveld".
Noen relevante linker:
Maine Media Workshops
Toscana Photographic Workshops
International Centre of Photography
Hoejbjerg FotoGrafiske Verksted
Kunsthøyskolen i Holbæk
Fatamorgana Fotokunstskole
Fotoskolan i Stockholm
Neue Schule für Fotografie, Berlin
Fotograf Pål Hermansen
Fotobrygga, Skrova
Nord photography
Bilder Nordic School of Photography
Morten Krogvold
Berlin Photoworkshops
Forsidefaksimile av boken "Gode Bilder - håndbok for amatørfotografer".
Maria Lundberg
Fotografering på Island
Frank Hesjedal
Frank Hesjedal
Frank Hesjedal