Kampen om frilansernes opphavsrett

Sist uke gikk beredskapsalarmen blant norske frilansere etter at Aller Media har bedt sine frilansere om å signere en kontrakt hvor forlagshuset krever full overdragelse av frilansstoff – uten ekstra vederlag.
Denne gangen er det ikke bare et regnestykke hvor frilanserne økonomisk sett kommer anorektisk ut av det, mens Aller tjener stort på den nye modellen. Denne runden handler det om noe så alvorlig og drastisk som at opphavsretten til flere tusen selvstendige journalister og fotografer er truet.

At mediehus forsøker å presse frilansere med på urimelige avtaler som ikke gir en fullgod økonomisk kompensasjon, og som skviser frilanseren i forhold til bruksrettigheter, er ikke nytt. I Norge har striden bølget frem og tilbake i en årrekke. Allerede i tiltaksplanen fra Norsk Journalistlag sitt landsmøte i 2005 het det at ”NJ skal motarbeide en utvikling som gjør det mer lønnsomt for mediebedrifter å benytte seg av frilansere enn av fast ansatte”. Med andre ord: Man har kjent lusa på gangen i flere år.

I løpet av en uke har motforestillingene mot kontraktsforslaget i skrivende stund fått over to tusen frilansere til å melde seg inn i facebookgruppen Ikke rør opphavsretten min.
Frilansjournalistenes diskusjonssider på google og mailbokser rundt om i frilansland dirrer høyspent. Både frilansfotografer og frilansjournalister har engasjert seg. Noen gråter, andre banner, de fleste rister vantro på hodet. Uansett, en ting ser man ut til å være enige om: Her må det lages rabalder.

For det er ikke mer enn snaue to år siden at mediegiganten Hjemmet Mortensen forsøkte seg med en tilsvarende kontrakt. Så sent som i januar i år bedyret Aller Media at de ikke hadde noen planer om å introdusere noe lignende. 10 måneder senere prøver de seg likevel. Men heldigvis har norske frilansere bedre husk enn som så. Det er med andre ord på tide med en real lusekur i de store bladforlagshusene. Kanskje ligger det også an til en aldri så liten dose møllers tran i det norske frilansnettverket for å styrke motet og kunnskapen i forhold til å takle mediehusene sitt kontraktstaktikkeri.

Fredrik Naumann er tidligere frilansfotograf i Dagbladet, og representerte Pressefotografenes klubb da Norsk Journalistlag (NJ) i 2005 nedsatte et fotofrilansutvalg som fikk i oppgave å ”kartlegge de ulike aktørene som driver frilansvirksomhet innenfor presse- og etermedier”. Utvalget skulle ”gjennomgå hva slags rettigheter som overdras til oppdragsgiver, og hva slags kostnader som inngår i fastsettelsen av honoraret”. Kartleggingen skulle bevisstgjøre frilansere om håndtering av avtaler og opphavsrett i forhold til oppdragsgiver.

Dette var i 2005. Fem år senere legger likevel Aller frem en kontrakt som setter kniven mot strupen på norske frilanseres opphavsrett. Hva mener Naumann om denne saken?

- Kontrakten som nå er lagt frem, bør ikke engang være utgangspunkt for noen forhandlinger. Den er bare å krølle sammen og kaste i søpla. Mener NJ at frilansernes rettigheter skal være salderingsposten når det kommer til forhandlinger, som vanlig? Hvis ikke, så er det på tide at de viser at de er villige til å gjøre noe konkret med det, forhandle med utgangspunkt i NJs egne idealer, og vise at de yter noe igjen for medlemskontingenten som frilanserne betaler.

Den erfarne fotografen mener at det er flere aspekter ved konflikten som nå igjen har blusset opp.

– For det første så reflekterer dette mediehusenes skruppelløshet. De driver regelrett piratvirksomhet. Samtidig reflekterer det også noe i forhold til fotografene. Jeg tror det blant annet handler om at de ikke er tydelige nok overfor oppdragsgivere.

- Hva må norske frilansfotografer gjøre for å bli tydeligere?

– Jeg mener at de må sette seg inn i situasjonen, og vite hva denne bransjen handler om, slik at de kan stå med rak rygg når de blir presset av redaksjonene, og si at dette skriver jeg ikke under på. istedenfor å spørre mediehusene hvilke betingelser som gjelder må de selv legge frem leveringsbetingelser og priser som de kan leve med.

- Norske fotografer har lenge kunnet sitte på sin egen tue, og så lenge de selv har hatt det greit økonomisk i forhold til oppdragsgivere, så har det ikke vært noe behov for å ta denne kampen. Nå ser vi at bildet endrer seg, bransjen blir stadig tøffere, og da må også fotografene bli det. Mitt inntrykk er at uansett om det er snakk om organiserte eller ikke organiserte fotografer, så er de ikke flinke nok til å presse på. Da skjer det heller ikke noe.

- Det er mye prat fra NJs side om viktigheten av opphavsrett, men de har ikke gjort noe konkret for å statuere eksempler eller gripe inn når det har skjedd brudd på denne retten. Jeg forventer at NJ er mer frempå i forhold til medlemmene sine, på samme måte som for eksempel musikkbransjen er det på vegne av sine artister. Brudd på opphavsretten skjer i stor stil hver eneste dag, men når leste du sist om at NJ trakk noen for retten? Mediehusene setter nye standarder, som mediebransjen stilltiende aksepterer. Dermed blir frilanserne overkjørt.

-Denne situasjonen har vi sett komme. Vi har for eksempel lenge hatt aviser i digitale, nedlastbare utgaver, lenge før det ble snakk om digitale lesebrett, og hvor det har skjedd videresalg av stoff uten at det var kontraktsfestet. Dette bør NJ ta tak i. Så lenge det ikke skjer, er jo signalet til mediehusene at de kan gjøre som de vil. allerede for fem år siden snakket jeg med NJ om de digitale arkivene, som de nå virker overrasket over å finne på nett, sier Naumann.

- Norske frilansere må ha ryggrad og vise at de står sammen, ikke dolke sine egne i ryggen. De må vise at de er solidariske når det kommer til egen praksis, det er ikke nok å bare signere på Facebook. Dersom frilanserne er opptatt av opphavsretten og levebrødet sitt, må de markere alvoret i forhold til de store mediehusene. Det betyr å si nei til oppdrag dersom betingelsene ikke er gode nok. På kort sikt vil det kanskje føre til at man mister noen jobber, men det må frilanserne ta sjansen på dersom de virkelig vil vinne denne kampen og oppnå resultater, på lang sikt. ellers vil de uansett ikke ha noen jobb i fremtiden.

Fotograf Mona Nordøy har samarbeidet med bladet Henne i en årrekke, og står bak flere av bladets mest blikkfange portretter og motereportasjer. Hennes fotografiske signatur er dermed noe som i høyeste grad har bidratt til å gi bladet Henne status i forhold til den fotografiske kvaliteten på de redaksjonelle reportasjene. Hun sendte ut kontrakten fra Aller på mail til en rekke kontakter i sitt nettverk, og oppfordret alle til å stå imot presset fra forlaget. Nordøy er på linje med Naumann.

– Det er klart at hvis et åndsverk, for eksempel en motereportasje, skal publiseres flere ganger i andre sammenhenger, så har jeg som fotograf og opphavsperson krav på å få betalt for dette, fordi det er mine bilder.

- Den nye kontrakten betyr at jeg skal frasi meg retten til å bestemme over mine egne bilder. Det blir helt feil. Vi MÅ kreve å få honorar når stoffet vårt gjenbrukes. Den gratis gjenbruksgreia som forlagene her legger opp til, betyr at forlagene tjener rått, og det er penger som går rett i lomma på eierne. Mens vi skal sitte tilbake uten verken økonomisk vederlag eller rettigheter i forhold til vårt eget materiell. Det går bare ikke an!

Nordøy tok i utgangspunktet dette initiativet i solidaritet med andre frilanskolleger hun fikk høre om.

- Det var veldig få fotografer på banen, så derfor informerte jeg om kontrakten til veldig mange profilerte fotografer som igjen gjorde at vi fikk en åpen dialog med hverandre, noe som jeg føler mangler veldig i Norge. Fotografer før meg som har ført kampen om opphavsrett sier det er vanskelig ettersom det er utfordrende å samle foto-Norge. Det er utrolig dumt ettersom det går utover oss selv. For første gangen siden jeg begynte som fotograf føler jeg at vi er mange og at vi står veldig sammen.

Ganske snart fikk Mona Nordøy selv innkalling til et møte i Henne, hvor kontrakten var tema.

- Dermed angikk jo dette også meg, forteller Nordøy. - Jeg valgte å gå i møte sammen med en annen kollega, for å vise forlaget at vi er godt informert om avtalen på forhånd, samt at vi har åpen dialog om dette med flere fotografer. Dette er noe av problemet med fotomiljøet, at vi ikke er åpne og har dialog sammen.

- Hva skjedde på møtet med Henne?

- Der fikk jeg vel høre det samme som alle andre har fått høre, hvor du får forklart at siden situasjonen i bransjen har forandret seg, så er det behov for fornying av kontrakter. Salgsargumentet de kjører på, er jo at du som fotograf får reklame gjennom publisering, men at de ønsker å ha rettighetene til å gjøre denne publiseringen gratis. Jeg opplevde ikke å bli truet med å bli utestengt fra fremtidige oppdrag, men jeg har jo hørt at det har vært nokså grove episoder på lignende kontraktsmøter der dette har vært tilfelle.

Nordøy forteller at hun har blitt kontaktet av fortvilte frilansere som har blitt presset grovt i kontraktsmøter, og som ikke vet hva de skal gjøre.

- Mange føler at de står helt alene. Det er snakk om folk som mister nattesøvnen fordi de ikke lenger vet hvordan de skal betale husleien sin hvis de ikke skriver under på kontrakten. At folk som har vært lojale og levert kvalitetsstoff til norske redaksjoner gjennom lang tid skal oppleve noe sånt, er helt forferdelig. Det kan vi ikke akseptere.

- Nå er det utrolig viktig å stå sammen og ha en åpen dialog på hva vi gjør. Det må være åpent hvem som velger å signere og hvilke avtaler folk inngår. Så lenge vi som frilansere ikke er solidariske med hverandre, utnytter forlagene dette. En sterkere intern kollegial lojalitet mellom frilanserne er kjempeviktig i denne saken.

Erfaringene med hvilke fremgangsmåter som benyttes i de ulike redaksjonene for å få frilanserne til å skrive under, varierer. Norges største dameblad Kvinner & Klær (KK) med redaktør Gjyri Helen Werp bak sjefstastaturet fremstår i følge frilanseres innlegg på Frilansjournalistenes Facebook-sider og diskusjonstråder som den absolutte verstingen, så langt.

Flere frilansere postet før helgen kommentarer om sine erfaringer med bladets håndtering av kontraktsmøtene, på KKs egne facebooksider. Karakteristisk for fremgangsmåten til KK skal være at frilanserne har blitt innkalt på kort varsel uten noen orientering om hva møtet gjelder, og har dermed ikke hatt noen mulighet til å forberede eller orientere seg. Møtene har foregått i enerom hvor frilanseren har vært alene mot redaksjonens representanter, og hvor et av hovedargumentene har vært at ”alle andre har signert, så det er i tilfelle bare du som ikke vil signere”.

Det skal også ha blitt stilt ultimatum om at dersom man ikke signerer, er man ute som frilanser for bladet for godt og kan se langt etter fremtidige oppdrag. For å få en kommentar til det som flere frilansere hevder å ha opplevd i kontrakstmøtene, forsøker foto.no å komme i kontakt med både ledelsen i Aller Media og redaksjonen i KK, men der svarer ingen på telefonen når vi ringer. KK-redaksjonen har fra sin side heller ikke imøtegått de konkrete påstandene som har blitt fremsatt av frilansere på bladets egne facebooksider, men valgte i stedet å slette disse fortløpende. Nå er samtlige opprinnelige innlegg vedrørende opphavsretten på KK facebooksider slettet, og en egen diskusjonsside er i stedet blitt opprettet hvor frilansernes opphavsrett kan diskuteres.

Dette dreier seg altså ikke bare om et stykke papir med en avtaletekst på som berører en frilanser her og en frilanser der. Det dreier seg om levebrødet og arbeidsvilkårene til flere tusen frilansere i Norge som forsørger seg og sine familier ved å levere stoff til redaksjoner som ved å bruke frilansere sikrer profesjonell kvalitet, aktualitet og mangfold i det redaksjonelle innholdet de tilbyr leserne sine. Aller Media hadde en omsetning på 1,0 mrd kroner i siste regnskapsår (07/08). Vi kan utgå fra at en betydelig andel av denne omsetningen er takket være dyktige frilansere som sikrer kontinuerlig tilgang på stoff som gjør bladet attraktivt for leserne.

Styret i Frilansjournalistene ved nestleder Silje Midttun sendte ut en mail til sine medlemmer i anledning den internasjonale journalistikkens dag fredag 5. november, hvor Midttun manet til kamp: ”Bruk sosiale media (facebook, twitter, blogg) til å fortelja kva du skal i morgon, på den internasjonale journalistikkens dag. Fortel lesarane av KK, Henne, Kamille, Foreldre og Barn etc kva som vil skje med journalistikken i dei dyra magasina dei kjøper dersom mediakonserna vinn gjennom med sosial dumping av frilansjournalistar. Få dei til å kreva kvalitet! Tenk om KKs og Kamilles etc FB-tilhengarar går inn på veggen og krev kvalitet og seier nei til sosial dumping av frilansjournalistar. Nei til urettferdige frilanskontraktar. Hjelp oss å få denne ballen til å rulla”.

Jeg hadde akkurat lest siste kommentar i maildiskusjonen om den nye kontrakten, da Midttuns mail landet i innboksen. Og ja, selvsagt, hvorfor ikke utforske hvilken kraft som faktisk ligger i å bruke Facebook som sosialt medium i en slik sak. Som den første av etter hvert flere norske frilansere postet jeg derfor likelydende kommentarer på FB-veggen til bladene HENNE, KK og Kamille (de to førstnevnte blader utgis av Aller, mens Kamille utgis av Hjemmet Mortensen). Samtidig skrev jeg på min egen private FB-vegg: “Har nå posta "Nei til sosial dumping av frilansjournalistar! Nei til urettferdige frilanskontrakter!" på FB-veggen til både HENNE, KK og Kamille. Spent på hvor lang tid det tar før det digitale viskelæret har slettet alle mine spor”.

Jeg levde ikke særlig lenge i spenning. Vi snakker henholdsvis 48 og 57 minutter fra jeg postet innlegget, til KK og Kamille (i den rekkefølgen), hadde slettet det. Jeg postet kommentaren på nytt, og samme sak skjedde. Denne gangen gikk det ikke mer enn 5 minutter før KK-redaksjonen kneppet på sensurtasten.

Snart var det digitale viskelæret raskere enn fanden selv, og det gikk ikke mer enn snaue 15 sekunder før kommentaren ble slettet. Noen var åpenbart satt på saken også hos KK. Veldig snart var vi flere som vantro opplevde det samme: Vi postet kommentarer om frilanserens opphavsrett på KKs facebookvegg, og like raskt ble innleggene fjernet.

Dette pågikk i et par timer, inntil Frilansjournalistene tipset andre redaksjoner om ytringssensuren hos Norges største dameblad. Journalisten.no, kampanje.no og vg.no fikk nyss om saken og kontaktet redaksjonene. Og plutselig kom både KK og Kamille på banen med tilsvar på veggen. Det skulle altså vise seg at Facebook som medium har en effekt! Men hvilket utfall av denne kampen kan frilanserne egentlig håpe på?

Én side handler om jussen knyttet til opphavsrett og norsk kontraktsrett. På én måte er den nokså enkel, isolert sett. Jusprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo er spesialist på opphavsrett og digitale medier, og dermed en vi gjerne vil snakke med om denne saken.

– I utgangspunktet er det en kontraktsfrihet på dette området, sier Torvund.

- Man kan derfor ikke si at forlagene ikke har rett til å legge frem en slik kontrakt. Det vil dermed vær et spørsmål om hvilken avtale man vil gå inn på. Da gjelder en forhandlingssituasjon, og da avhenger det av hvor sterk man er.

Jeg spør Torvund hvilket råd han vil gi norske frilansere i denne situasjonen.

- Generelt sett handler dette om hvor sterke de er i forhandlinger. Hvor god solidariteten er innad i miljøet blir en kritisk faktor for om man lykkes i nå frem med sine krav og få gehør for å si at dette godtar vi ikke. En tydelig protest er imidlertid ikke til hinder for at slik avtalevilkår likevel fremsettes, og hvis noen da bryter solidariteten, så står man ganske svakt.

Med andre ord, er norske frilansere sterke nok til å stå i mot presset, sammen?

Det er jo ikke bare i Norge at frilansere fins, og muligens kan vi ha noe å lære av andre i denne saken. Så jeg tar en telefon til Stockholm og Agneta Lindblom Hulthén, som er leder i det Svenska Journalistförbundet. Hulthén tar seg god tid og svarer med ettertrykk.
– Jammen den der situasjonen kjenner jeg igjen, den er vi godt kjent med også her i Sverige. Jeg har sett presis samme sak her!

Hulthén forteller at hun nylig skrev en debattartikkel om akkurat dette emnet, som ingen av de store redaksjonene i Sverige ville ta inn. – Temaet er klart kontroversielt. Det som er åpenbart, er at mediehusene blir stadig færre, og større, og de får stadig mer makt. Og de ønsker altså helt tydelig ikke en offentlig debatt rundt sin egen praksis i forhold til opphavsretten.

Hulthén er opptatt av enkeltindividenes rettigheter i denne saken, men hun mener samtidig at alvoret også må løftes opp på et nivå hvor de virkelig store konsekvensene av en slik praksis i forhold til opphavsrett og bruk av frilansere, synliggjøres. - På sikt er denne praksisen som de store mediehusene nå innfører, faktisk en alvorlig trussel mot vårt demokrati. Vi har sett tilfeller her hvor redaksjoner har forlangt ikke bare full overdragelse av rettigheter, men også lagt ned restriksjoner i forhold til at frilanserne ikke har skullet få levere stoff til andre konkurrerende redaksjoner.

- Når du tenker de langsiktige konsekvensene av en slik praksis, så blir det jo innlysende at du får noen få, store aktører som bestemmer hva som skal publiseres av hvem, og at du dermed får en begrenset tilgang på redaksjonelt stoff. Det kan i verste fall bety at samfunnsborgerne til syvende og sist får en innsnevret mulighet til å skaffe seg informasjon og kunnskap, fordi denne er monopolisert og styrt av mediemakten. Da snakker vi om en trussel for demokratiet og folkeopplysningen i samfunnet, sier Hulthén.

Jusprofessor Torvund mener at det skal mye til før man snakker om en trussel for demokratiet, i denne saken, men understreker at dersom forlaget forbeholder seg enerett, er det også rimelig at det ytes et rimelig vederlag for en så omfattende overdragelse. - Hvis det er snakk om en eksklusiv bruksrett, så må man jo diskutere hva som da blir en rimelig pris å betale. Hva som oppfattes som rimelig, avhenger av hvor langt avtalen går i forhold til rettigheter, og hvilke bindinger som legges.

Torvund løfter imidlertid frem et annet aspekt ved kontraktsutspillet som absolutt er en utfordring for mediedemokratiet: - Problematikken med denne typen overdragelse er jo, at dersom bilder eller tekst blir liggende i arkivene og aldri kommer ut, så kan man jo som opphavsperson risikere å bli ”tiet i hjel”, fordi man ikke får publisert arbeidene sine. Man må derfor gjøre en vurdering av hvilke restriksjoner som er uakseptable.

I Sverige har Svenska Journalistförbundet tatt kampen på vegne av sine frilansmedlemmer, og beskyttelsen av opphavsretten står sterkt på Hulthéns fagpolitiske agenda. – Det eneste som på lang sikt nytter i denne saken, er å jobbe for en lovendring som vil ivareta frilansernes rettigheter. Det forutsetter et massivt opinionstrykk. Med dagens lovverk gjør de store mediehusene som de vil. Vi ser en tendens til at de blir stadig mer grådige, hvor det er frilanserne som skal finansiere overskuddet i regnestykket deres ved å overdra fulle, varige rettigheter til flerkanalspublisering, uten ekstra vederlag. Det er jo robberi!

Nettopp friheten som ligger i betydningen av å være frilanser, gjør denne saken vanskelig. Utfordringen for frilanserne er nettopp at de er frie, sin egen arbeidsgiver, og dermed ikke underlagt retten til å kreve såkalte tarifforhandlinger for å fastsette lønn, slik som andre ansatte kan, i forhold til en arbeidsgiver. Samtidig er det et faktum at uten frilansere, stopper medie-Norge. Med andre ord – makten er nokså stor, i de frilansende hender og hoder, om de bare samles.

Lederen for Frilansjournalistene i NJ, Jørn Wad, sier til foto.no at han lover at de nå skal kjempe frilansernes sak når de går i forhandlinger med Aller til uka.

- Vi skal møte flere mediekonsern, og vi har samme krav i forhold til alle disse, nemlig at Opphavsretten er vår. Det er jo flerbruken som denne striden står om, altså hvorvidt forlagene skal kunne betale for en sak eller bilder bare én gang, og så stå fritt til å publisere dette i så mange kanaler så mange ganger de vil. Frem til nå har de ikke villet betale for dette.

- Allerede i 2005 satte NJ ned et utvalg og det ble laget en handlingsplan for å sikre frilansernes kår. Flere frilansere og andre vi har snakket med, mener at dere i NJ har vært altfor slappe i denne saken. Hva er din kommentar til det?

- Jeg har ingen forståelse for at noen mener at vi har vært for slappe. Vi har vært på hugget hele tida. Problemet er at fordi vi er næringsdrivende og ikke ansatte, så kan vi heller ikke kreve tarifforhandlinger. Vi er ikke en tradisjonell arbeidstakerorganisasjon. Men det vi kan gjøre, er å jobbe kollektivt for å sikre frilansernes rettigheter.

- Hva er ditt viktigste råd til frilanserne i Norge nå. Hva kan de gjøre for å gi sitt bidrag i denne saken?

– Først og fremst: De må ikke skrive under på kontrakter der de frasier seg opphavsretten sin!

- Har norske frilansere for liten innsikt i sin egen situasjon og den bransjen de jobber innenfor, dersom de aksepterer en slik kontrakt?

- Jeg tror ikke de er uvitende. Jeg tror ikke det er slik at de signerer på en slik avtale fordi de ikke skjønner at det er en dum ting å gjøre. Men jeg tror de blir redde. De blir presset og får høre at alle andre har signert, og så blir de redde. Mange begynner å bekymre seg, - hvordan skal jeg nå få betalt husleia mi? Vi vil forhandle frem en avtale som vil gjelde for alle.

- Som sagt er ikke dette første gang NJ går i forhandlinger på grunn av urimelige frilanskontrakter. Kan du nå love at dere denne gangen i NJ ikke gir dere før dere har sikret frilansernes rettigheter?

- Det kan jeg love. Og som jeg sa fredag på møtet i anledning demonstrasjonen i Nydalen, da jeg siterte Churchill: This is not the end. Vi har ikke tenkt å gi oss. Hvis vi gir oss nå, blir konsekvensen at frilanserne blir borte fordi det ikke finnes noe næringsgrunnlag for dem. Det ønsker vi jo ikke, - vi ønsker en sterk gruppe frilansere i Norge som fortsatt produserer kvalitet. Så for å sitere Churchill igjen: We will never surrender.

Tone Rise er Frilansjournalistenens kontaktperson for frilansere som er knyttet opp til Aller. Hun har rundt 100 registrerte frilansere på sin liste, men regner med at det er adskillig flere frilansere enn de hun har oversikt over, som jobber for konsernet.

- Hva blir det viktigste nå i det forhandlingsmøtet mandag 8. november som NJ skal ha med ledelsen i Aller på vegne av frilanserne?

- NJ kommer til å foreslå at kontrakten endres så den blir mer balansert. Det kan være de får justert et par av punktene, men det kommer dessverre ikke til å monne noe særlig. Det samme har vi sett i Hjemmet Mortensen.

Onsdag 10. november har NJ innkalt til et møte for alle som leverer frilansstoff til Aller og HM. Tone Rise er tydelig på hva hun mener dette møtet må fokusere på.

- Det viktigste nå blir å samle alle om å jobbe for en kontrakt som sikrer frilansernes opphavsrett og kontroll over hvor stoffet de leverer, kan publiseres. Nå har også andre bransjer som berøres av dette, engasjert seg, blant annet har modellbyråene kommet på banen og lurer på hvilke konsekvenser det får for dem.

Mener Rise at NJ har vært for slappe i forhold til å kjempe frilansernes sak, tidligere?

– Det blir i hvert fall veldig viktig å komme på banen nå fra NJ sin side, og det må bli tøffere enn det har det vært, sier Rise.

Mona Nordøy apellerer til samhold og solidaritet blant frilansfotografene. - Nå er det utrolig viktig å stå sammen og ha en åpen dialog på hva vi gjør. Det må være åpent hvem som velger å signere og hvilke avtaler folk inngår. Så lenge vi som frilansere ikke er solidariske med hverandre, utnytter redaksjonene dette. En sterkere intern kollegial lojalitet mellom frilanserne er kjempeviktig i denne saken!

Hva med ringreven Agneta Lindblom Hulthén i Svenska Journalistförbundet som har gått noen runder på frilansernes kampmatte i sitt liv, hva vil hun råde norske frilansere til i denne situasjonen?

- Ettersom jeg ikke kjenner til det norske lovverket, er det vanskelig for meg å si noe i forhold til det som omhandler den rene kontraktsjussen her. Men det jeg kan si og som jeg gjerne vil si, er at det dere må gjøre nå, er å sørge for å støtte hverandre. Søk støtte, del informasjon om hva som foregår og hva dere erfarer, med hverandre. -Hold for härrans namn i hop!

Les mer på Frilansjournliastenes FB-side
http://www.facebook.com/home.php?#!/pages/Ikke-ror-opphav...6449719156

Kalkulator med de nye Frilanssatsene på FB
http://www.facebook.com/home.php?#!/pages/NJs-frilanskalk...8612853608

Agneta Lindblom Hulthén om de svenske frilansernes opphavsrett
http://www.sjf.se/portal/page?_pageid=53%2C14365570&_...d=16043718

(foto.no gjør for ordens skyld oppmerksom på at mens journalistens innlegg og ytringer på sosiale media i denne saken representerer undertegnedes personlige synspunkter, er hennes aktive deltakelse på de ulike arenaene i denne saken i full overensstemmelse med herværende redaktør).


Mona Nordøy. - Fotograf Mona Nordøy.
Fotograf Mona Nordøy.
Mona Nordøy.
Mona Nordøy - Mona Nordøys karakteristiske visuelle signatur, her representert ved et av hennes bilder, har blant annet bidratt til å løfte bladet
Mona Nordøys karakteristiske visuelle signatur, her representert ved et av hennes bilder, har blant annet bidratt til å løfte bladet "Hennes" visuelle merkevare.
Mona Nordøy
Dette illustrerer hvor avgjørende frilansfotografenes produksjon til norske forlagshus er for kvaliteten som tilbys kjøperne. Er det da riktig at frilanserne selv ikke skal få betalt for kvaliteten og merverdien de står for?
Svenska  Journalistförbundet. - Agneta Lindblom Hulthén, leder for Svenska  Journalistförbundet.
Agneta Lindblom Hulthén, leder for Svenska Journalistförbundet.
Svenska Journalistförbundet.

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Hans Christian S.
Bra og godt fundert artikkel! Kan ikke se hvordan dette skal kunne bortforklares, selv om jeg ser noen prøver å glatte over - til og med presentere dette som en god mulighet for nye fotografer...

Jeg får også bekreftet fra flere hold at taktikken med press og regelrette trusler stemmer, selv om mange ikke tør stå frem med navn.
8.11.2010
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu