RIFF: Gøy å være sær

Møtet med fotografen Øyvind Hjelmen fra Stord under den internasjonale fotofestivalen i Risør var intimt og varmt i det lille og trange Galleri Branntårnet. Det var også inspirerende, slik som jeg liker at slike møter skal være. På festivalen stilte Hjelmen ut to serier i små formater i branntårnet på toppen av Risør. Galleriet må være laget med tanke på Øyvind Hjelmen, tenker jeg.

Det tenkte nok også Daglig leder Rune Nylund Larsen i RIFF når kunstnerisk råd fortalte at de ønsket Øyvind til festivalen.
- Jeg har det perfekte stedet for Øyvind, var hans første kommentar.

På Stord med Catherine
Hjelmen bor og arbeider på Stord sammen med sin kone fotografen Catherine Cameron. Han har arbeidet med fotografi som kunstnerisk uttrykksmiddel i mer enn 20 år og har deltatt på en rekke workshops med Morten Krogvold. Hans arbeider har vært utstilt i Europa, Russland og USA. De er innkjøpt av blant andre Museum of Fine Arts i Houston, USA, og Centro Internazionale di Fotografia Scavi Scaligeri i Verona, Italia. Som billedkunstner har han en fot innenfor det tradisjonelle fotografiet og alle bildene blir laget i eget mørkerom på barytt-papir.

Elsewhere
Hjelmen forteller at han lager bilder fordi han har et behov for det og han føler han er på rett spor når han kjenner seg igjen i et motiv. I Risør viste Øyvind to serier. En av dem var ”Elsewhere”. I en stadig hurtigere hverdag dokumenterer serien små øyeblikk av glede og melankoli som så ofte overskygges av hverdagens krav.

- Serien er fotografert overalt i verden, men for meg kommer ikke bildene fra noen konkrete steder. De representerer heller sin egen verden, forteller Øyvind.

I toppen av branntårnet er det flere nakne damer. De er fra serien ”Torso” og sklir nesten av papiret de er trykket på. Serien er inspirert av antikke statuer som ofte mangler hode, armer eller ben.

- Disse bildene er laget i lyse, marmor-inspirerte toner som bare kommer skikkelig frem på barytt papir.

Telefonen ringer
Det er trangt i tårnet. Det er varmt. Telefonen ringer. Anne Lise Flavik, festivalsjef på Nordic Light, er kommet til byen. Hun finner ikke telefonen. Den ringer. Hun sitter rett nedenfor meg i trappen og lurer på om hun skal ta den. Stemningen letter enda mer. Øyvind fortsetter:

- Jeg er glad i det intime formatet. Å studere bilder som er 30 cm fra øynene er ganske ok. Da opplever jeg et helt annet forhold til bildene enn det jeg gjør når jeg ser bilder i stort format.

Bildene på utstillingen i Branntårnet er 12x12 cm og montert i 40 x 50 cm rammer. ”Elsewhere” er fotografert med film, selvsagt, og Roleiflex og Holga. Holgaen var han skeptisk til å bruke for det ble så populært.

- Når tiden gikk og det ikke gikk av mote, så tenkte jeg pokker heller, hvorfor skal andre bestemme hva jeg skal fotografere med.

Gøy å være sær
Øyvind tar affære og får alle tilhørerne med seg ut av tårnet og ut på berget med herlig utstikt. Der får vi stifte bekjentskap med Øyvinds berømte bokser samtidig som han forteller at han synes det er gøy å være litt sær. Metallboksene er små og i dem bærer han en portfolio som han gladelig viser frem.
- Først finner jeg boksen, så tilpasser jeg bildene til boksen. Når jeg vil vise portfolioen min til et galleri eller et museum så får de boksen min og bilder i små formater. Mange reagerer positivt på at de får noe annet enn store formater.

Øyvind Hjelmen synes det er ok å gå rundt i Risør uten kamera. Likevel observerte og opplevde undertegnede Øyvind med kamera da han ”ryddet” meg bort fra restaurant Bakgården da han måtte fotografere en av artistene fra Sør Afrika.

Øyvind Hjelmens hjemmeside:
http://www.oyvindhjelmen.com/

Bildevisning:
http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=41990