Med Skodvin inn i kulturens randsone

Blir det bilder av slikt? Ja, slikt blir det absolutt bilder av. I hvert fall når fotografen heter Helge Skodvin og er på tur med sitt storformatkamera ladet med 4 x 5 toms polaroidfilm. Og ikke bare blir det bilder. Det blir til og med utstilling. Nå viser Skodvin en serie på 15 bilder på Fotografiens Hus i Oslo med motiver fra kulturens randsone: - Jeg fascineres av overgangen mellom kultur og natur. Kun natur er uinteressant, det gir meg ikke noe. Det må være spor av noe menneskeskapt for at det skal bli noe.

Serien som Skodvin viser på fotografiens Hus, tar oss bokstavelig talt gjennom fotografens veivalg over et tiår. Veier er gjennomgangstema, ofte i kveldslys, befolket kun av spor etter folk, men ingen mennesker. Her er vi inne i øyeblikk etter at menneskene dro – og satte spor. Gatelykter, benker, autovern og bremsespor. I regn, sludd og myk kveldsskumring.

Noe er veldig mystisk
Veier som forsvinner inn i horisonten, fokusert rundt punkter som blir skarpe i motivet. Det er poetisk, det er romantisk, og det er dirrende av en uforløst spenning. Noe er veldig mystisk. Hvem var her? Hva gjorde de? Hvor ble de av? Kommer de noen gang tilbake? – Jeg er nok på mange måter en håpløs romantiker, sier Helge Skodvin, og forteller hvordan arbeidet med denne serien startet: - Jeg studerte fotografi i England og slet med å finne retning for hovedoppgaven min. Jeg endte opp med å kjøre rundt med kamera i bilen på jakt etter det forløsende. Og plutselig satt det.

Grand Prize og Broadway
Dermed ble det hovedoppgave, og etter hvert også pris. I 2003 vant Skodvin Grand Prize i Polaroids internasjonale konkurranse. Det ga han et studieopphold i Polaroids studio på Broadway. Men hva skulle vel en roadrunner med storformat som Skodvin i et studio? – Egentlig ville jeg leie en lastebil og kjøre rundt på Manhattan med kamera på lasteplanet, men det fikk jeg ikke lov til. Løsningen ble å fotografere med mellomformat rundt i byen, for deretter å gå tilbake til studio og avfotografere bildene med polaroid der.

Fra Solund til Sinaiørkenen
Siden den gang har det blitt mange timer langs vestlandsveier, mye kjøring, mye musikk og mange bilder. Da handler det om å finne en vei som er god nok, som er mer enn bare en vei,- en strekning som kan bli til et bilde. Med sovepose, termos og god musikk i bilen legger Skodvin av sted. Tidligere i en gammel Volvo 240, nå byttet ut med den mer familievennlige Volvo x 70. Det som startet som vestlandsmelankoli, har etter hvert resultert i prisvinnende bilder, og også blitt til forsider på bøker rundt om i verden. Millenium Images i London representer Skodvin, og slik har det gått til at et av bildene hans sågår har vandret helt fra Solund i Hordaland til Sinaiørkenen, og blitt forside på Bibelen i pocketutgave. Og selv om Helge Skodvin og samboeren venter sitt andre barn i januar, er dette en serie som fotografen kommer til å fortsette å jobbe med: - Jeg har funnet mitt motiv som jeg søker mot, igjen og igjen. Jeg synes jeg er i nærheten av noe, men jeg leter stadig etter nye bilder, nye veier.

Det er og blir likevel hard core vestland som festes til filmen: - Jeg har reist andre steder, Lofoten, Finnmark, men det blir på en måte for eksotisk.

Søker det nære og det store
Skodvin søker med andre ord det nære. Og det store: - Jeg tiltrekkes av den analoge prosessen med storformat. Nettopp det fysiske arbeidet og strevet som ligger i å jobbe med storformat, like jeg godt. Det er mye motstand i selve prosessen, og det trigger meg. Dét, og langsomheten i denne måten å arbeide på. Jeg kan kjøre en hel dag og likevel bare ta to eksponeringer. Hver eksponering er gjerne på flere minutter. Det er ikke veldig effektivt, men det er en utrolig deilig følelse når jeg finner et motiv – lykkefølelsen når jeg står der og holder på, er helt kjempe.

Å jobbe på denne måten blir også et brudd med Skodvins daglige virke som pressefotograf: - Når jeg først tar bilder, er mesteparten av redigeringsjobben gjort i dét eksponeringen skjer. Du jobber ikke vilkårlig med et slikt format. Prosessen er langsom og når jeg først tar et bilde, vet jeg hva jeg tar.

Lystig vestlandsmelankoliker
Hva driver han? Er det begjæret etter det perfekte bildet, eller lengselen etter lykketilstanden i øyeblikket når utløseren går av? Er det motstanden i prosessen med storformatet? - Det er nok begge deler, svarer Skodvin, som likefullt beskriver seg selv som en nå langt mer lystigere vestlandsmelankoliker enn han en gang var, tross suget etter mørke vestlandsveier i all slags vær. Resultatet kan du se selv på fotografiens hus frem til 26. oktober.

(Bildene vil ha en utsalgspris på rundt tolv tusen per stykk. Print av scanna pola 55 originaler er gjort på epsonprint ved Fotoimport i Trondheim ved Dag Nystuen. Rammearbeidet er gjort ved Rammeservice i Bergen).

Les mer om Helge Skodvin og se flere bilder:
http://www.helgeskodvin.no
http://www.fotografiens-hus.no