Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Jeg er selvlært som fotograf og har verken skole, kurs eller annen formell kompetanse. Min fotointeresse har vært der helt siden ungdommen og jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera i slutten av tenårene. Mitt første yrkesmessige bekjentskap med foto var på midten av 90-tallet, da jeg etablerte en bedrift som blant annet leverte kamera, scannere og skrivere til fotografer og grafisk bransje. Jeg ble nødt til å lære mye om teknologien fra scanning til ferdig trykksak, og det var her jeg fikk min grunnkompetanse i elektronisk bildebehandling. Mot slutten av 90-tallet fikk jeg også en av Norges største daværende fotokjeder som kunde, og leverte løsninger innen workflow/logistikk og nettbutikk. Samarbeidet gav blant annet viktig innsikt i det forretningsmessige i fagfotobransjen, og allerede for ti år siden kom ideen om den hel-elektroniske fagfotografen, der leveransen helt frem til sluttkunden skjer elektronisk. Jeg har hele tiden jobbet sammen med andre fotografer, de har vært mine kunder eller leverandører, men i 2006 ble jeg lei av skrivebordsarbeid, sa opp direktørjobben og etablerte Fri Foto, som senere ble Frihuset AS.
- Jeg har tilegnet meg mye kunnskap gjennom materiell jeg har funnet på Internett, og en vanvittig mengde prøving og feiling ligger bak de arbeidsteknikkene jeg har i dag. Jeg har hatt stor glede av råd og tips når det gjelder estetikk og komposisjon, fra min gode venn og kollega, fotografen Ketil Born, som av mange anses å være i verdensklasse, med sine portrett, aktfoto og landskapsbilder. (Se www.born.no)
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg er nok på mange måter en potet og med det mener jeg at jeg ikke har låst meg til noen spesiell stil eller et spesielt konsept. Jeg lager det som kreves for å få frem budskapet og for å tilfredsstille kundene mine og noen fans, som forventer provokative bilder, gjerne erotisk orientert. Jeg er ikke ekspert på noe felt, men behersker litt av det meste. Jeg har nytt mye oppmerksomhet, kanskje ikke mest på grunn av bildene, men kombinasjonen av bilde og tekst, dvs. mine dels kontroversielle meninger og tanker.
- Når det gjelder bildestil vil nok enkelte legge merke til at jeg jobber mye på lav blender. Det er både fordi jeg liker å separere hovedmotiv gjennom lav DOF og fordi jeg elsker å jobbe med naturlig lys. Selv når jeg har muligheten til å skyte med fullt studiolys ute på location, velger jeg gjerne å kombinere kunstig og naturlig lys, og bouncing fremfor direkte blitzlys.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Inspirasjon henter jeg mange steder, både innen fotoverdenen og utenfor. I det siste har jeg vært opptatt av å formidle ekte sterke følelser. Det har kanskje ikke gitt seg utslag i portfolioen ennå, men jeg leter etter mennesker og situasjoner som kan fortelle en historie, og som kan bety noe. På mange måter blir jeg svært inspirert av responsen jeg får når jeg provoserer med kombinasjonen bilde og tekst, det vil si når jeg skaper debatt og får publikum til å reagere.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Jeg er vel ikke den som bruker så mye tid på de store kjente mestrene, men jeg kan fordype meg i timesvis med motemagasiner som står på hylla på Narvesen, for eksempel Bazar. Her presenteres bilder fra en rekke mer eller mindre kjente fotografer, med svært lave terskler mhp. regler og tradisjon i forhold til mange fotografer tilhørende den gode gamle (norske) skolen. Østeuropa og Russland har mye spennende å by på, og fotografer som på østsiden er på hobbynivå overgår en vesentlig del av det profesjonelle miljøet i Norge, både mhp. komposisjon/estetikk, teknikk og ikke minst budskap. I Norge er vi alt for opptatt av at ting skal være korrekt, og vi går glipp av mange kunstneriske krumspring. (Jeg er kanskje ikke bedre selv forøvrig...) Jeg er av og til innom nettsiden til Magnumfotografene, for å betrygge meg om at det går an å bryte lover og regler, og likevel komme langt. Ta f. eks. Antoine dAgata, som gjør alt stikk i strid med det normale og aksepterte, både når det gjelder teknikker, komposisjon og ikke minst innhold!
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Jeg bruker vanligvis 1/160 sekund på å fotografere... men jeg bruker veeeldig mye tid til forberedelser og etterarbeid. Jeg jobber sikkert 10-12 timer i snitt pr. døgn med foto, også i helgene.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- I fjor ga jeg ut boka Polarsirkelmat sammen med kokken Svein Jæger Hansen. Han lagde mat, og jeg tok bilder og spiste opp maten. Boka ble en stor suksess og vi solgte 5000 eksemplarer bare i julesalget. Matfotografering er spennende, og jeg er svært glad i mat, så jeg er allerede i gang med to nye konseptbøker innen mat og matkultur, uten at jeg kan røpe så mange detaljer riktig ennå, bortsett fra at den ene boka nok vil få et førsteopplag på ca. 15 000 eksemplarer, dvs. en relativt tung nasjonal satsning.
- Jeg vil også gjerne jobbe med mote, med modeller og spennende locations i og utenfor Norge. Min store drøm er å komme opp på toppnivå innen reklame og mote, men det er en litt vrien bransje. Det er så mange dyktige fotografer som vil dit, og så mye annet enn selve fotograferingen som betyr noe for å nå frem.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt?
- Det kommer veldig an på type prosjekt. De største prosjektene er reklamejobber. Da starter jeg med å sette meg inn i kundens strategi og profil, og har gjerne flere møter med kunden der vi diskuterer bildet eller bildenes innhold, bildestil, budskap, osv. Så starter selve produksjonen, der jeg har et flott crew rundt meg, som hjelper til med å skaffe modeller, rekvisitter, locations, osv. Så tar vi bildet, redigerer det, og leverer enkelt og greit
Du forteller at du ønsker å nå et toppnivå innen reklame og mote. Hvilke grep gjør du for å strekke deg mot dette toppnivået?
- Jeg jobber mye med nettverksbygging mot motebransjen, samtidig som jeg øver og øver, så ofte som mulig. Jeg gjør ofte mer ut av småjobber innen reklame enn det jeg egentlig har betalt for, for å skape gode referanseprosjekt og få trening.
- Over de tre siste årene har jeg bygget opp en modelldatabase med nesten 400 personer som stiller seg til rådighet for oppdrag. God tilgang til modeller i forskjellige genre, har vært helt sentralt, både for å skaffe oppdrag og for å få trening og referanser.
- I dag mottar jeg gjerne flere henvendelser pr. dag fra personer i hele Norge som ønsker å stille som modell på oppdrag eller TFP (Trade For Print) I en normal uke gjør jeg kanskje 3-4 TFP med full styling, dvs. sminke og hårstyling.
Du jobber som profesjonell fotograf, men går dine egne veier. Kan du fortelle litt om dette?
- Jeg har fått mye pes fra andre fotografer fordi jeg gir fra meg elektroniske originaler på alle mine shoots. For meg har dette vært en stor suksess, og mange velger meg nettopp fordi jeg hopper over de tradisjonelle vannmerkede prøvebildene.
Jeg ligger gjerne høyere enn mine konkurrenter i pris for selve fotoshooten, og jeg har i tillegg lavere tidsforbruk og lavere kostnader, ettersom jeg ikke produserer prøvebilder. Kalkylen blir derfor veldig bra.
- Når jeg i tillegg gjør alt av papir- og lerretsproduksjon selv, blir hele produksjonslinjen svært effektivt, og jeg kan konkurrere på pris på rammer og print. Totalprisen for kunden blir lav, inntjeningen blir bra, og kunden føler at jeg gir litt ekstra, ettersom jeg gir fra meg originalene.
- Jeg er overbevist om at dette er fremtidens forretningsmodell for fagfotografer, og jeg tror at denne trenden i løpet av noen år kommer til å forandre fagfotobransjen i Norge gjennom at noen konservative aktører forsvinner ut av markedet, og dermed rydder banen for mange nye og friske fotografer som kan teknologien til fingerspissene.
- Selv er jeg allerede i gang med å tilknytte meg fotografer rundt i Norge, som kan samarbeide om kunnskap, innkjøp og markedsføring, innen nettopp dette konseptet.
Du har også egen stylist. Fortell.
- Jeg er vel en av få, om ikke den eneste fotografen i Norge som har ansatt stylist fast på heltid. Siri K. Andersen, som ikke bare er en dyktig stylist, men både glamourmodell, musikkartist og tatovør, sørger for makeup og hårstyling i både reklamejobber, motejobber og ofte i jobber med privatpersoner, f. eks. bryllup eller konfirmanter. Vi tilbyr også en modell for en dag-pakke, der hvem som helst kan få oppleve hvordan det er å jobbe som modell. Vi har hatt besøk fra hele Norge, typisk fra jenter rundt 20-årsalderen, som har fått sin drømmedag, og bilder med seg hjem i sekken.
- I sum tror jeg nok tilbudet om styling har vært viktig for bedriften, men jeg har også mottatt negative reaksjoner fra både fotografer og publikum som mener vi bidrar til å skape press rundt utseende og kropp.
For litt tid tilbake begynte du med erotisk fotografering og du brukte blant annet diskusjonsforumet på foto.no for å lufte noen av tankene du hadde gjort deg rundt dette. Kan du fortelle litt om hvilke motforestillinger du hadde og hvorfor du til slutt bestemte deg for å gi deg i kast med denne type fotografering?
- Det var ikke mangel på motforestillinger, hverken i forumet på foto.no eller andre steder jeg tok opp problemstillingen, men også noen støttende tilbakemeldinger. Jeg ble klart advart mot å gjøre erotiske bilder, og mange har ment det ville bety slutten på min øvrige fotokarriere. Min moral og etikk ble stilt under sterk kritikk, både i forhold til bildene i seg selv og deres budskap, og i forhold til modellene, det de utsettes for og de økonomiske drivkreftene bak hele prosjektet. Handlet dette om erotisk kunst, eller var det snakk om billig porno? Gjør jeg dette for min egen nytelse av å være tilstede på shooten, eller er dette ren butikk?
- Etter at jeg ble trygg på mine egne intensjoner i prosjektet har jeg nå gjennomført de første fotoshootene med mer eller mindre kjente erotiske modeller fra østeuropa, og for å være helt ærlig, så er spennvidden i bildene fra klassisk aktkunst til billig porno. Det hele har vært en viktig erfaring for min del, og jeg har nå en del kunnskaper om hvordan jeg skal jobbe videre med erotikk, både når det gjelder det fotografiske arbeidet og den kommersielle siden.
- Jeg er enda tryggere enn jeg var da jeg gikk i gang, på at jeg kan stå for det etiske i arbeidet, men det er fordi vi tar helt spesielle hensyn til modellene vi jobber med. Bransjen er spekket av ulver og bad guys, men jeg mener det går an å vise modellene respekt, og samtidig presentere bilder med en god balanse mellom det kvalitative kunstneriske, og tenningsfaktorene som gjør bildene salgbare.
- Å jobbe med heltids erotikkmodeller som Angel Dark og Piper Fawn er noe helt annet enn å gjøre en akt-shoot med nabojenta. De profesjonelle modellene har ingen av de normale intimgrensene (dvs. utenfor settet har de det!), og man slipper å ta hensyn til innsyn, for å si det på den måten. Det åpner for svært effektive fotoshoots, der man kan fokusere utelukkende på å komponere bildet optimalt. Disse modellene har samtidig en stor begrensning i at de har innøvde poseringer og ansiktsuttrykk, som passer pornoindustrien best.
- Flere av mine venner og bekjente har vært tildelt assistentjobber på erotikkshootene, fra å bære utstyr til å være lube-guy. (Ja, gjett hva han gjør!) Spenningen har alltid vært stor i forkant, men etter noen minutters arbeid har mystikken sluknet. Det er hardt arbeid med fokus på alt annet enn ekte sex...
- Jeg har ikke tatt noen endelig avgjørelse når det gjelder den videre satsningen på erotikk. Jeg har overhodet ingen personlig glede av å produsere de bildene som kundene krever, men har et sterkt ønske om å jobbe videre i en kunstnerisk retning. Jeg fabulerer på idestadiet om å skape en ny nisje innen erotikkmarkedet, der de kunstneriske kvalitetene og respekten for modeller og andre ressurspersoner kan opprettholdes, og der hele virksomheten skal tåle dagslys, på lik linje med bryllupsfoto eller reklamefoto. Dette er kanskje utopi, men når man ser på hva dagens samfunn tåler av råskap innen f. eks. motebransjen eller ellers innen underholdningsbransjen, så skulle man tro det fantes en åpning for noe så flott som sex og erotikk.
Du hevder at bransjen er spekket av ulver og bad guys. Kan du fortelle litt om hvordan du opplever dette som fotograf og hvordan du selv forholder deg til det?
- Den norske pornobransjen er gjennomsyret av useriøse aktører, og hvis det ikke skjer noen endringer vil den norske delen av en av verdens største industrier for alltid være en Harry-bransje. Den norske erotikkbransjen trenger et løft, der profesjonelle aktører kvalitetssikrer alle ledd i produksjonen og distribusjonen. Vi må ha slutt på rekruttering av jenter fra gata, der modelldrømmen utnyttes til det fulle. Ressurssterke frontfigurer må stå frem og fronte bransjen og undergrunnen må bekjempes. Vi har mye å lære fra østeuropa, USA og østen... Det eksisterer i dag ingen reell karrieremulighet som glamour-, erotikk- eller pornomodell i Norge. Likevel bruker en rekke jenter tid og penger på en drøm som aldri kan realiseres, og mange fotografer og utgivere legger mye i å lure jentene til å tro på rikdom og suksess.
- Den kommersielle drivkraften, tanken på at det er noen som tjener penger på modellenes offer ved å stille opp på erotiske bilder, er nok for mange vanskelig å forholde seg til, men i realiteten er det kanskje nettopp denne drivkraften som vil rydde opp i bransjen. Det vi IKKE trenger er fotografer og bakmenn som er drevet av sin egen sexlyst og kåtskap. Det er denne typen fotografer og utgivere som har ødelagt bransjen i Norge, og som har skapt mange av fordommene jeg møter fra publikum.
- Forøvrig er ikke erotikkbransjen verst - enda flere jenter bruker enda mer tid og enda mer penger på modellkonkurranser innen mote og reklame, til arrangørene og sponsorenes inntekt, men ender opp med tom konto, knuste drømmer og ødelagt selvtillit. Jeg ønsker å bidra til å få frem sannheten om både liksom-motebransjen (F. eks. Top Model og Frøken Norge), og glamour- og erotikkbransjen.
Hva kan du som fotograf tilføre denne bransjen?
- Jeg håper jeg kan tilføre noe gjennom åpenhet om hvordan ting fungerer, og ikke minst gjennom å konsekvent ta de menneskelige hensyn som mange aktører glemmer eller ignorerer.
Du har sterke meninger om det norske kameraklubbmiljøet og har fortalt meg at du er ekskludert fra Rana Kameraklubb. Du har også startet et eget alternativ til det du karakteriserer som kameraklubbmiljøet. Kan du fortelle litt om dette?
- Ja, jeg er ekskludert fra Rana Kameraklubb og klubben har fortsatt ikke gitt noen begrunnelse for ekskluderingen, selv etter flere skriftlige forespørsler. Nå, over et år etter ekskluderingen, kan klubben fortsatt ikke gi meg noen forklaring på hvorfor jeg ikke får være medlem.
- Jeg har sett litt nærmere på miljøet i flere andre fotoklubber og nettsamfunn, og ser at historien gjentar seg: De som stikker seg ut når det gjelder ambisjonsnivå, kvalitet, bildestil eller valg av motiv, fryses ofte ut. I stedet for at talenter løftes frem, blir de holdt nede. Gjør man noe utenom det vanlige, får man negativ kritikk, og det kan virke som om den naturlige drivkraften i mange klubber, er at alle skal ta like bilder!
- Mange kameraklubbmiljø er dermed skadelig for talentene, og spesielt ungdommen, som kanskje ikke har tilstrekkelig selvtillit til å gå videre på egenhånd. Dette ønsker jeg å gjøre noe med, og har selv vært med på å etablere "Mandagsklubben", som nok må være en av Norges mest aktive klubber (i alle fall i gjennomsnitt pr. deltaker), der mottoet er å løfte frem det kreative og særegne.
Hva skal til for å lykkes som profesjonell fotograf i Norge?
- For å lykkes som profesjonell fotograf i Norge kreves først og fremst god forretningssans. Tar man gode bilder i tillegg hjelper det selvsagt godt på. I de største byene kan man spesialisere seg, om det er reklame, bryllup eller barneportrett, mens man i distriktene er nødt til å beherske mange kategorier, ettersom markedsgrunnlaget for spesialisering er for lite. Jeg tror man må være svært endrings- og lærevillig for å lykkes på sikt, ettersom fotobransjen er i sterk og kontinuerlig endring. Internett og ny fototeknologi er en viktig drivkraft for utviklingen. Endringer i næringslivet og bransjestrukturer har også stor betydning for hvordan man kan operere som fotograf. Eksempelvis sier mange aviser opp sine faste fotografer, ettersom tilgangen på gode bilder fra publikum og frilansere har økt kraftig. Fagfotografene møter konkurranse fra hobbyfotografer, og nettbutikker overtar printmarkedet fra den lokale fotografen på hjørnet.
- Samtidig øker bildets verdi og betydning, sammen med levende bilder. I dagens mediemylder blir bilder stadig viktigere. Bildene får større plass, og teksten forsvinner. Privatpersoner blir avhengig av gode bilder for å vinne frem i samfunnet, både på nettsamfunn som stadig opptar mer av folks tid, og i andre sammenhenger, som f. eks. søknader til skole eller jobb. Gode bilder gir status.
- De fotografene som vil lykkes best i årene som kommer, er de som forstår dette totalbildet, og som klarer å tilpasse både sine bilder og sin forretningsmodell best til dagens samfunn.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg er nok en skikkelig utstyrsfreak! Jeg har de nyeste toppmodellene til Canon (1D Mk III og 1Ds Mk III), en haug med L-optikk og et Hasselblad H3D II 39MB med nødvendig optikk. Jeg jobber gjerne med 4-6 lamper og kombinasjon med naturlig lys eller andre lyskilder. Jeg er av den oppfatning av at man må beherske teknikken godt for å kunne lage de uttrykkene man ønsker, og jeg har selv som mål å kunne ha et klart bilde (i hodet) av hva jeg skal lage, og så kunne komme nær 100% opp mot det planlagte uttrykket, uansett situasjon. Jeg tror ikke på flaks og tilfeldigheter. Min grunnpolicy er at mangel på utstyr eller tekniske kunnskaper aldri skal være et hinder for det optimale bildet.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Det var vanskelig å plukke en portfolio som viser bredden i det jeg jobber med, men jeg har gjort et forsøk. Jeg valgte å ikke plukke de mest provoserende erotiske bildene, ettersom jeg ikke vil føle meg bekvem med å presentere dem sammen med barneportrett, mote og reklamebilder jeg har tatt for kunder.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Ja. Jeg har fått mange konstruktive kommentarer og vært med i mange spennende diskusjoner. Jeg har også lært mye av å se på andres bilder og tilhørende kommentarer.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- foto.no og mange andre nettsteder vil ha mye igjen for å få den aktive profesjonelle fotografen i større grad på banen. Proffene bør involvere seg mer i hobbymiljøene, både for å lære og å lære bort.
- Jeg synes lanseringen av nytt design på foto.no har vært vellykket, og jeg liker filosofien om kvalifisert kommentering som ligger til grunn for den nye billedkritikken.
- Jeg er selvlært som fotograf og har verken skole, kurs eller annen formell kompetanse. Min fotointeresse har vært der helt siden ungdommen og jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera i slutten av tenårene. Mitt første yrkesmessige bekjentskap med foto var på midten av 90-tallet, da jeg etablerte en bedrift som blant annet leverte kamera, scannere og skrivere til fotografer og grafisk bransje. Jeg ble nødt til å lære mye om teknologien fra scanning til ferdig trykksak, og det var her jeg fikk min grunnkompetanse i elektronisk bildebehandling. Mot slutten av 90-tallet fikk jeg også en av Norges største daværende fotokjeder som kunde, og leverte løsninger innen workflow/logistikk og nettbutikk. Samarbeidet gav blant annet viktig innsikt i det forretningsmessige i fagfotobransjen, og allerede for ti år siden kom ideen om den hel-elektroniske fagfotografen, der leveransen helt frem til sluttkunden skjer elektronisk. Jeg har hele tiden jobbet sammen med andre fotografer, de har vært mine kunder eller leverandører, men i 2006 ble jeg lei av skrivebordsarbeid, sa opp direktørjobben og etablerte Fri Foto, som senere ble Frihuset AS.
- Jeg har tilegnet meg mye kunnskap gjennom materiell jeg har funnet på Internett, og en vanvittig mengde prøving og feiling ligger bak de arbeidsteknikkene jeg har i dag. Jeg har hatt stor glede av råd og tips når det gjelder estetikk og komposisjon, fra min gode venn og kollega, fotografen Ketil Born, som av mange anses å være i verdensklasse, med sine portrett, aktfoto og landskapsbilder. (Se www.born.no)
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg er nok på mange måter en potet og med det mener jeg at jeg ikke har låst meg til noen spesiell stil eller et spesielt konsept. Jeg lager det som kreves for å få frem budskapet og for å tilfredsstille kundene mine og noen fans, som forventer provokative bilder, gjerne erotisk orientert. Jeg er ikke ekspert på noe felt, men behersker litt av det meste. Jeg har nytt mye oppmerksomhet, kanskje ikke mest på grunn av bildene, men kombinasjonen av bilde og tekst, dvs. mine dels kontroversielle meninger og tanker.
- Når det gjelder bildestil vil nok enkelte legge merke til at jeg jobber mye på lav blender. Det er både fordi jeg liker å separere hovedmotiv gjennom lav DOF og fordi jeg elsker å jobbe med naturlig lys. Selv når jeg har muligheten til å skyte med fullt studiolys ute på location, velger jeg gjerne å kombinere kunstig og naturlig lys, og bouncing fremfor direkte blitzlys.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Inspirasjon henter jeg mange steder, både innen fotoverdenen og utenfor. I det siste har jeg vært opptatt av å formidle ekte sterke følelser. Det har kanskje ikke gitt seg utslag i portfolioen ennå, men jeg leter etter mennesker og situasjoner som kan fortelle en historie, og som kan bety noe. På mange måter blir jeg svært inspirert av responsen jeg får når jeg provoserer med kombinasjonen bilde og tekst, det vil si når jeg skaper debatt og får publikum til å reagere.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Jeg er vel ikke den som bruker så mye tid på de store kjente mestrene, men jeg kan fordype meg i timesvis med motemagasiner som står på hylla på Narvesen, for eksempel Bazar. Her presenteres bilder fra en rekke mer eller mindre kjente fotografer, med svært lave terskler mhp. regler og tradisjon i forhold til mange fotografer tilhørende den gode gamle (norske) skolen. Østeuropa og Russland har mye spennende å by på, og fotografer som på østsiden er på hobbynivå overgår en vesentlig del av det profesjonelle miljøet i Norge, både mhp. komposisjon/estetikk, teknikk og ikke minst budskap. I Norge er vi alt for opptatt av at ting skal være korrekt, og vi går glipp av mange kunstneriske krumspring. (Jeg er kanskje ikke bedre selv forøvrig...) Jeg er av og til innom nettsiden til Magnumfotografene, for å betrygge meg om at det går an å bryte lover og regler, og likevel komme langt. Ta f. eks. Antoine dAgata, som gjør alt stikk i strid med det normale og aksepterte, både når det gjelder teknikker, komposisjon og ikke minst innhold!
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Jeg bruker vanligvis 1/160 sekund på å fotografere... men jeg bruker veeeldig mye tid til forberedelser og etterarbeid. Jeg jobber sikkert 10-12 timer i snitt pr. døgn med foto, også i helgene.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- I fjor ga jeg ut boka Polarsirkelmat sammen med kokken Svein Jæger Hansen. Han lagde mat, og jeg tok bilder og spiste opp maten. Boka ble en stor suksess og vi solgte 5000 eksemplarer bare i julesalget. Matfotografering er spennende, og jeg er svært glad i mat, så jeg er allerede i gang med to nye konseptbøker innen mat og matkultur, uten at jeg kan røpe så mange detaljer riktig ennå, bortsett fra at den ene boka nok vil få et førsteopplag på ca. 15 000 eksemplarer, dvs. en relativt tung nasjonal satsning.
- Jeg vil også gjerne jobbe med mote, med modeller og spennende locations i og utenfor Norge. Min store drøm er å komme opp på toppnivå innen reklame og mote, men det er en litt vrien bransje. Det er så mange dyktige fotografer som vil dit, og så mye annet enn selve fotograferingen som betyr noe for å nå frem.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt?
- Det kommer veldig an på type prosjekt. De største prosjektene er reklamejobber. Da starter jeg med å sette meg inn i kundens strategi og profil, og har gjerne flere møter med kunden der vi diskuterer bildet eller bildenes innhold, bildestil, budskap, osv. Så starter selve produksjonen, der jeg har et flott crew rundt meg, som hjelper til med å skaffe modeller, rekvisitter, locations, osv. Så tar vi bildet, redigerer det, og leverer enkelt og greit
Du forteller at du ønsker å nå et toppnivå innen reklame og mote. Hvilke grep gjør du for å strekke deg mot dette toppnivået?
- Jeg jobber mye med nettverksbygging mot motebransjen, samtidig som jeg øver og øver, så ofte som mulig. Jeg gjør ofte mer ut av småjobber innen reklame enn det jeg egentlig har betalt for, for å skape gode referanseprosjekt og få trening.
- Over de tre siste årene har jeg bygget opp en modelldatabase med nesten 400 personer som stiller seg til rådighet for oppdrag. God tilgang til modeller i forskjellige genre, har vært helt sentralt, både for å skaffe oppdrag og for å få trening og referanser.
- I dag mottar jeg gjerne flere henvendelser pr. dag fra personer i hele Norge som ønsker å stille som modell på oppdrag eller TFP (Trade For Print) I en normal uke gjør jeg kanskje 3-4 TFP med full styling, dvs. sminke og hårstyling.
Du jobber som profesjonell fotograf, men går dine egne veier. Kan du fortelle litt om dette?
- Jeg har fått mye pes fra andre fotografer fordi jeg gir fra meg elektroniske originaler på alle mine shoots. For meg har dette vært en stor suksess, og mange velger meg nettopp fordi jeg hopper over de tradisjonelle vannmerkede prøvebildene.
Jeg ligger gjerne høyere enn mine konkurrenter i pris for selve fotoshooten, og jeg har i tillegg lavere tidsforbruk og lavere kostnader, ettersom jeg ikke produserer prøvebilder. Kalkylen blir derfor veldig bra.
- Når jeg i tillegg gjør alt av papir- og lerretsproduksjon selv, blir hele produksjonslinjen svært effektivt, og jeg kan konkurrere på pris på rammer og print. Totalprisen for kunden blir lav, inntjeningen blir bra, og kunden føler at jeg gir litt ekstra, ettersom jeg gir fra meg originalene.
- Jeg er overbevist om at dette er fremtidens forretningsmodell for fagfotografer, og jeg tror at denne trenden i løpet av noen år kommer til å forandre fagfotobransjen i Norge gjennom at noen konservative aktører forsvinner ut av markedet, og dermed rydder banen for mange nye og friske fotografer som kan teknologien til fingerspissene.
- Selv er jeg allerede i gang med å tilknytte meg fotografer rundt i Norge, som kan samarbeide om kunnskap, innkjøp og markedsføring, innen nettopp dette konseptet.
Du har også egen stylist. Fortell.
- Jeg er vel en av få, om ikke den eneste fotografen i Norge som har ansatt stylist fast på heltid. Siri K. Andersen, som ikke bare er en dyktig stylist, men både glamourmodell, musikkartist og tatovør, sørger for makeup og hårstyling i både reklamejobber, motejobber og ofte i jobber med privatpersoner, f. eks. bryllup eller konfirmanter. Vi tilbyr også en modell for en dag-pakke, der hvem som helst kan få oppleve hvordan det er å jobbe som modell. Vi har hatt besøk fra hele Norge, typisk fra jenter rundt 20-årsalderen, som har fått sin drømmedag, og bilder med seg hjem i sekken.
- I sum tror jeg nok tilbudet om styling har vært viktig for bedriften, men jeg har også mottatt negative reaksjoner fra både fotografer og publikum som mener vi bidrar til å skape press rundt utseende og kropp.
For litt tid tilbake begynte du med erotisk fotografering og du brukte blant annet diskusjonsforumet på foto.no for å lufte noen av tankene du hadde gjort deg rundt dette. Kan du fortelle litt om hvilke motforestillinger du hadde og hvorfor du til slutt bestemte deg for å gi deg i kast med denne type fotografering?
- Det var ikke mangel på motforestillinger, hverken i forumet på foto.no eller andre steder jeg tok opp problemstillingen, men også noen støttende tilbakemeldinger. Jeg ble klart advart mot å gjøre erotiske bilder, og mange har ment det ville bety slutten på min øvrige fotokarriere. Min moral og etikk ble stilt under sterk kritikk, både i forhold til bildene i seg selv og deres budskap, og i forhold til modellene, det de utsettes for og de økonomiske drivkreftene bak hele prosjektet. Handlet dette om erotisk kunst, eller var det snakk om billig porno? Gjør jeg dette for min egen nytelse av å være tilstede på shooten, eller er dette ren butikk?
- Etter at jeg ble trygg på mine egne intensjoner i prosjektet har jeg nå gjennomført de første fotoshootene med mer eller mindre kjente erotiske modeller fra østeuropa, og for å være helt ærlig, så er spennvidden i bildene fra klassisk aktkunst til billig porno. Det hele har vært en viktig erfaring for min del, og jeg har nå en del kunnskaper om hvordan jeg skal jobbe videre med erotikk, både når det gjelder det fotografiske arbeidet og den kommersielle siden.
- Jeg er enda tryggere enn jeg var da jeg gikk i gang, på at jeg kan stå for det etiske i arbeidet, men det er fordi vi tar helt spesielle hensyn til modellene vi jobber med. Bransjen er spekket av ulver og bad guys, men jeg mener det går an å vise modellene respekt, og samtidig presentere bilder med en god balanse mellom det kvalitative kunstneriske, og tenningsfaktorene som gjør bildene salgbare.
- Å jobbe med heltids erotikkmodeller som Angel Dark og Piper Fawn er noe helt annet enn å gjøre en akt-shoot med nabojenta. De profesjonelle modellene har ingen av de normale intimgrensene (dvs. utenfor settet har de det!), og man slipper å ta hensyn til innsyn, for å si det på den måten. Det åpner for svært effektive fotoshoots, der man kan fokusere utelukkende på å komponere bildet optimalt. Disse modellene har samtidig en stor begrensning i at de har innøvde poseringer og ansiktsuttrykk, som passer pornoindustrien best.
- Flere av mine venner og bekjente har vært tildelt assistentjobber på erotikkshootene, fra å bære utstyr til å være lube-guy. (Ja, gjett hva han gjør!) Spenningen har alltid vært stor i forkant, men etter noen minutters arbeid har mystikken sluknet. Det er hardt arbeid med fokus på alt annet enn ekte sex...
- Jeg har ikke tatt noen endelig avgjørelse når det gjelder den videre satsningen på erotikk. Jeg har overhodet ingen personlig glede av å produsere de bildene som kundene krever, men har et sterkt ønske om å jobbe videre i en kunstnerisk retning. Jeg fabulerer på idestadiet om å skape en ny nisje innen erotikkmarkedet, der de kunstneriske kvalitetene og respekten for modeller og andre ressurspersoner kan opprettholdes, og der hele virksomheten skal tåle dagslys, på lik linje med bryllupsfoto eller reklamefoto. Dette er kanskje utopi, men når man ser på hva dagens samfunn tåler av råskap innen f. eks. motebransjen eller ellers innen underholdningsbransjen, så skulle man tro det fantes en åpning for noe så flott som sex og erotikk.
Du hevder at bransjen er spekket av ulver og bad guys. Kan du fortelle litt om hvordan du opplever dette som fotograf og hvordan du selv forholder deg til det?
- Den norske pornobransjen er gjennomsyret av useriøse aktører, og hvis det ikke skjer noen endringer vil den norske delen av en av verdens største industrier for alltid være en Harry-bransje. Den norske erotikkbransjen trenger et løft, der profesjonelle aktører kvalitetssikrer alle ledd i produksjonen og distribusjonen. Vi må ha slutt på rekruttering av jenter fra gata, der modelldrømmen utnyttes til det fulle. Ressurssterke frontfigurer må stå frem og fronte bransjen og undergrunnen må bekjempes. Vi har mye å lære fra østeuropa, USA og østen... Det eksisterer i dag ingen reell karrieremulighet som glamour-, erotikk- eller pornomodell i Norge. Likevel bruker en rekke jenter tid og penger på en drøm som aldri kan realiseres, og mange fotografer og utgivere legger mye i å lure jentene til å tro på rikdom og suksess.
- Den kommersielle drivkraften, tanken på at det er noen som tjener penger på modellenes offer ved å stille opp på erotiske bilder, er nok for mange vanskelig å forholde seg til, men i realiteten er det kanskje nettopp denne drivkraften som vil rydde opp i bransjen. Det vi IKKE trenger er fotografer og bakmenn som er drevet av sin egen sexlyst og kåtskap. Det er denne typen fotografer og utgivere som har ødelagt bransjen i Norge, og som har skapt mange av fordommene jeg møter fra publikum.
- Forøvrig er ikke erotikkbransjen verst - enda flere jenter bruker enda mer tid og enda mer penger på modellkonkurranser innen mote og reklame, til arrangørene og sponsorenes inntekt, men ender opp med tom konto, knuste drømmer og ødelagt selvtillit. Jeg ønsker å bidra til å få frem sannheten om både liksom-motebransjen (F. eks. Top Model og Frøken Norge), og glamour- og erotikkbransjen.
Hva kan du som fotograf tilføre denne bransjen?
- Jeg håper jeg kan tilføre noe gjennom åpenhet om hvordan ting fungerer, og ikke minst gjennom å konsekvent ta de menneskelige hensyn som mange aktører glemmer eller ignorerer.
Du har sterke meninger om det norske kameraklubbmiljøet og har fortalt meg at du er ekskludert fra Rana Kameraklubb. Du har også startet et eget alternativ til det du karakteriserer som kameraklubbmiljøet. Kan du fortelle litt om dette?
- Ja, jeg er ekskludert fra Rana Kameraklubb og klubben har fortsatt ikke gitt noen begrunnelse for ekskluderingen, selv etter flere skriftlige forespørsler. Nå, over et år etter ekskluderingen, kan klubben fortsatt ikke gi meg noen forklaring på hvorfor jeg ikke får være medlem.
- Jeg har sett litt nærmere på miljøet i flere andre fotoklubber og nettsamfunn, og ser at historien gjentar seg: De som stikker seg ut når det gjelder ambisjonsnivå, kvalitet, bildestil eller valg av motiv, fryses ofte ut. I stedet for at talenter løftes frem, blir de holdt nede. Gjør man noe utenom det vanlige, får man negativ kritikk, og det kan virke som om den naturlige drivkraften i mange klubber, er at alle skal ta like bilder!
- Mange kameraklubbmiljø er dermed skadelig for talentene, og spesielt ungdommen, som kanskje ikke har tilstrekkelig selvtillit til å gå videre på egenhånd. Dette ønsker jeg å gjøre noe med, og har selv vært med på å etablere "Mandagsklubben", som nok må være en av Norges mest aktive klubber (i alle fall i gjennomsnitt pr. deltaker), der mottoet er å løfte frem det kreative og særegne.
Hva skal til for å lykkes som profesjonell fotograf i Norge?
- For å lykkes som profesjonell fotograf i Norge kreves først og fremst god forretningssans. Tar man gode bilder i tillegg hjelper det selvsagt godt på. I de største byene kan man spesialisere seg, om det er reklame, bryllup eller barneportrett, mens man i distriktene er nødt til å beherske mange kategorier, ettersom markedsgrunnlaget for spesialisering er for lite. Jeg tror man må være svært endrings- og lærevillig for å lykkes på sikt, ettersom fotobransjen er i sterk og kontinuerlig endring. Internett og ny fototeknologi er en viktig drivkraft for utviklingen. Endringer i næringslivet og bransjestrukturer har også stor betydning for hvordan man kan operere som fotograf. Eksempelvis sier mange aviser opp sine faste fotografer, ettersom tilgangen på gode bilder fra publikum og frilansere har økt kraftig. Fagfotografene møter konkurranse fra hobbyfotografer, og nettbutikker overtar printmarkedet fra den lokale fotografen på hjørnet.
- Samtidig øker bildets verdi og betydning, sammen med levende bilder. I dagens mediemylder blir bilder stadig viktigere. Bildene får større plass, og teksten forsvinner. Privatpersoner blir avhengig av gode bilder for å vinne frem i samfunnet, både på nettsamfunn som stadig opptar mer av folks tid, og i andre sammenhenger, som f. eks. søknader til skole eller jobb. Gode bilder gir status.
- De fotografene som vil lykkes best i årene som kommer, er de som forstår dette totalbildet, og som klarer å tilpasse både sine bilder og sin forretningsmodell best til dagens samfunn.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg er nok en skikkelig utstyrsfreak! Jeg har de nyeste toppmodellene til Canon (1D Mk III og 1Ds Mk III), en haug med L-optikk og et Hasselblad H3D II 39MB med nødvendig optikk. Jeg jobber gjerne med 4-6 lamper og kombinasjon med naturlig lys eller andre lyskilder. Jeg er av den oppfatning av at man må beherske teknikken godt for å kunne lage de uttrykkene man ønsker, og jeg har selv som mål å kunne ha et klart bilde (i hodet) av hva jeg skal lage, og så kunne komme nær 100% opp mot det planlagte uttrykket, uansett situasjon. Jeg tror ikke på flaks og tilfeldigheter. Min grunnpolicy er at mangel på utstyr eller tekniske kunnskaper aldri skal være et hinder for det optimale bildet.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Det var vanskelig å plukke en portfolio som viser bredden i det jeg jobber med, men jeg har gjort et forsøk. Jeg valgte å ikke plukke de mest provoserende erotiske bildene, ettersom jeg ikke vil føle meg bekvem med å presentere dem sammen med barneportrett, mote og reklamebilder jeg har tatt for kunder.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Ja. Jeg har fått mange konstruktive kommentarer og vært med i mange spennende diskusjoner. Jeg har også lært mye av å se på andres bilder og tilhørende kommentarer.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- foto.no og mange andre nettsteder vil ha mye igjen for å få den aktive profesjonelle fotografen i større grad på banen. Proffene bør involvere seg mer i hobbymiljøene, både for å lære og å lære bort.
- Jeg synes lanseringen av nytt design på foto.no har vært vellykket, og jeg liker filosofien om kvalifisert kommentering som ligger til grunn for den nye billedkritikken.
Rolf-Ørjan Høgset
Portfoliobilde c
Rolf-Ørjan Høgset
Portfoliobilde d
Rolf-Ørjan Høgset
Portfoliobilde e
Rolf-Ørjan Høgset
Portfoliobilde f
Rolf-Ørjan Høgset
Portfoliobilde g
Rolf-Ørjan Høgset
Portfoliobilde h
Rolf-Ørjan Høgset
Portfoliobilde i
Rolf-Ørjan Høgset
Portfoliobilde j
