Skrevet av Maria LundbergUte i hovedstaden øsregner det. Inne i varmen på biblioteksbaren på Hotell Bristol har vi satt til livs rause rekesmørbrød, og Fin Serck-Hanssen tar sats: - At jeg begynte med fotografi var egentlig helt tilfeldig.
Tilfeldig er ikke den første assosiasjonen når jeg tenker på Serck-Hanssens karriere og produksjon som fotograf både kommersielt og kunstnerisk. For den er ikke smålåten etter debuten i 1983. For tiden er han aktuell med utstillingen Pionérdykkerne i Nordsjøen på Sølvberget, kulturhuset i Stavanger. Utstillingen viser portretter i sort-hvit av nordsjødykkere, med tekster av forfatter Jan Rustad, og er en produksjon i regi av Sølvberget.
Det begynte med musikken
Men tilfeldig var det altså: Fin var nemlig egentlig interessert i musikk, og det var slik det begynte: - Fotografi hadde jeg faktisk ikke den store interessen for i det hele tatt. Men en venn av meg jobbet i musikkavisen Nye Takter, og de manglet en fotograf en kveld. Jeg kastet meg ut i det, fristet av muligheten til å komme gratis inn på konsertene. Dermed var jeg i gang.
Fra London til Oslo
Etter tre år med studier i fotografi i Derby, England, og et års jobbing i London, kom Fin tilbake til Norge og fikk studioplass hos Studio Hansen og Maning reklamebyrå. Jeg fikk et miljø rundt meg og et studio jeg kunne jobbe i. Siden har jeg bare fortsatt å jobbe. Det har vært min vei.
Variert vei
Og veien har vært variert. Fin har jobbet parallelt både med kommersielle oppdrag og egne prosjekter. Han har gjort og gjør mye forskjellig. De siste årene har han hatt faste oppdrag for blant annet Astrup Fearnley og Det Norske Teatret, samt at han har gjort cd-cover for profilerte norske artister som Big Bang, Odd Nordstuga, Arild Andersen og Sidsel Endresen. Bildene hans er preget av sterke, stilsikre komposisjoner, uansett type arbeid. Samtidig inviterer de betrakteren med en form for leken intimitet. I serier som Underwater og Bird er uttrykket abstrakt utforskende i form og uttrykk, mens seriene Tema AIDS og Nordsjødykkerne er klassiske portretterformater.
Sus i serken
Samtidig har han jobbet med egne prosjekter, og listen over separatutstillinger, gruppeutstillinger og samlinger vitner om produktivt sus i serken hos Fin. Han uttrykker et sterkt samfunnsengasjement i arbeidene sine. På nittitallet markerte han seg med en portrettserie med AIDS som tema, hvor to av bildene for tiden er å se på Nasjonalmuséet.
Samfunnsaktuelle bidrag
Den nye utstillingen i Stavanger er en fortsettelse av hans samfunnsaktuelle bidrag som kunstner. Er du opptatt av at bildene dine skal nå ut med et budskap til publikum? Ja, absolutt. Fin leter etter ordene, prøver seg frem i formuleringene: . Selvsagt er det viktig for meg at bildene mine blir sett. For meg er vel kanskje det å lage bilder min måte å bidra med noe på.. på en eller annen måte, som kan være viktig for andre mennesker.
Politisk og personlig valg
- Da jeg ble spurt om å bidra til prosjektet og utstillingen Tema Aids, var det et klart politisk og personlig verdibasert valg som gjorde det naturlig for meg å si ja. Jeg var opptatt av debatten, og engasjerte meg på flere nivåer. Jeg var personlig berørt også fordi jeg opplevde å miste venner som stod meg nært. Slik sett ble arbeidet mitt en klar politisk kommentar.
Bidra til synliggjøring
- Nordsjøprosjektet ditt har også et klart politisk budskap ? - Nordsjødykkerne var de tøffeste gutta av de tøffe. Jeg synes det er viktig at de blir sett, at de og deres skjebner nå blir synlige gjennom denne utstillingen. Å bidra til den synliggjøringen er viktigere for meg enn portrettene mine i seg selv. Mange av dykkerne møtte hverandre på åpningen, og traff hverandre som gruppe , flere med samme skjebne og historie. Det var flott og viktig å kunne bidra til å synliggjøre dykkerne og deres historie Jeg håper bildene kan hjelpe til at dykkerne får anerkjennelse og oppreising som fortjent for den innsatsen de har gjort for landet.
Røft og direkte
-Bildene dine er ofte direkte og nære, du går tett på og formidler sårbarhet og en sterk grad av intimitet til den som portretteres. Hva får deg til å velge det nære portrettet som form? Er de så nære, da? Fin ser tenksom ut i noen sekunder og fortsetter: - Jeg liker vel røffheten og direktheten i denne typen portretter. Jeg har sans for at tilnærmingen er litt bondsk, enkelt og rent. Jeg er tiltrukket av den ordløse kommunikasjonen som denne portrettformen muliggjør. Det er det jeg etterstreber.
Aktualiteter i eget liv
- Kan du se tilbake på noen paradigmeskifter i arbeidene dine, der bilder står ut og har blitt milepæler i din karriere og ditt virke som kunstner?
- Egentlig ikke. Hver serie representerer ulike faser og stadier i mitt liv som menneske. Ta for eksempel AIDS serien, - den er et godt eksempel på hvordan arbeidene mine representerer aktualiteter i mitt eget liv. Sånn sett er jo alt jeg gjør, biografisk på en eller annen måte, selv om jeg vil at bildene mine skal forstås som selvstendige og ikke være avhengig av kjennskap til min person og mitt privatliv for å få en mening for andre. Men det er klart de er jo speilinger av den jeg er og det som opptar meg.
Nærhet og avstand
I 2002 stilte Fin Serck-Hanssen ut Album på Stenersenmuséet i Oslo, en utstilling med bilder av hud og kroppsdeler i tette utsnitt som på mange måter var et brudd med arbeider han har gjort før og etter. Jeg som betrakter ble både provosert, forundret, fascinert og forvirret av den utstillingen. Den var både ekstremt intim og samtidig distansert betraktende i formen. Hva tenker du selv om den utstillingen? Jeg ville tematisere nærhet og avstand, opplevelsen av hud og det fysiske. I ettertid kan jeg si at den speiler tema som opptok meg i den perioden av livet jeg kanskje kan kalle min 40-årskrise. Der og da var den et uttrykk for mitt behov for å si noe om nærhet og avstand til andre mennesker.
Med og uten regi
Fin jobber både med og uten regi, iscenesettelsen av bildene avhenger av prosjektet.
- Noen bilder er øyeblikksbestemt, andre er regisserte. AIDS-bildene ble tatt i studio med samme bakgrunn og hard lyssetting. Nordsjøbildene er tatt på naturlig lokasjon med naturlig lys, og utsnittene varierer for å gi en helhetlig dramaturgi i utstillingen. Jeg velger grad av regi i forhold til utrykket. Noen ganger passer det, andre ganger ikke. Det kommer helt an på hva jeg ønsker å formidle med bildene.
Inspirasjon
- Hva inspirerer deg? - Jeg lar meg inspirere av flere ulike kunstarter, mer eller mindre bevisst. venner i det fotografiske og kunstneriske miljøet er viktig for meg, som for eksempel Tom Sandberg og Per Barclay. Vi er både nære venner og kolleger. Oftest er de tingene jeg arbeider med kommet ut fra min hverdag eller ting jeg er opptatt av. Andre bilder oppstår når jeg ser noe jeg liker og får lyst til se det som et fotografi .
Analogt og digitalt
-Hvordan forholder du deg til den digitale revolusjonen?
- Jeg jobber både digitalt og anlogt. Gjerne nitti prosent digitalt på oppdrag (kommersielle), mens jeg jobber analogt på egne prosjekter. Nordsjøbildene er gjort med analoge opptak, deretter er negativene scannet og digitalt overført på barytt.
Nordsjøportrettene dine har du gjort i sort-hvit, mens du ellers ofte jobber i farger. Hvorfor sort-hvite dykkere? Jeg hadde hatt en lang periode borte fra sort-hvit fotografiet, og hadde lyst til å jobbe med det igjen. Samtidig syntes jeg det sort-hvite fotografiet kler dette prosjektet. Det er enkelt og nært, grafisk og umiddelbart mer dokumentarisk i uttrykket.
Nye prosjekter
- Hva blir ditt neste prosjekt?
- Jeg reiser til Beijing nå for å arbeide med en retrospektiv utstilling som skal åpne der i februar 2007. Samtidig håper jeg å få tatt nye bilder. Her hjemme er jeg i gang med et annet, nytt prosjekt som på en måte er en fortsettelse av det jeg gjorde med Nordsjødykkerne. Så får vi se.
Fin smiler igjen og blir stille. Mer vil han ikke røpe om sine kommende prosjekter. Den som venter får se.
Til så lenge: for deg som er heldig og har muligheten, står utstillingen hans i Stavanger til 3. desember. For alle andre kan disse bildene samt øvrige arbeider sees på Serck-Hanssens nettside
http://www.serck.no.
Tilfeldig er ikke den første assosiasjonen når jeg tenker på Serck-Hanssens karriere og produksjon som fotograf både kommersielt og kunstnerisk. For den er ikke smålåten etter debuten i 1983. For tiden er han aktuell med utstillingen Pionérdykkerne i Nordsjøen på Sølvberget, kulturhuset i Stavanger. Utstillingen viser portretter i sort-hvit av nordsjødykkere, med tekster av forfatter Jan Rustad, og er en produksjon i regi av Sølvberget.
Det begynte med musikken
Men tilfeldig var det altså: Fin var nemlig egentlig interessert i musikk, og det var slik det begynte: - Fotografi hadde jeg faktisk ikke den store interessen for i det hele tatt. Men en venn av meg jobbet i musikkavisen Nye Takter, og de manglet en fotograf en kveld. Jeg kastet meg ut i det, fristet av muligheten til å komme gratis inn på konsertene. Dermed var jeg i gang.
Fra London til Oslo
Etter tre år med studier i fotografi i Derby, England, og et års jobbing i London, kom Fin tilbake til Norge og fikk studioplass hos Studio Hansen og Maning reklamebyrå. Jeg fikk et miljø rundt meg og et studio jeg kunne jobbe i. Siden har jeg bare fortsatt å jobbe. Det har vært min vei.
Variert vei
Og veien har vært variert. Fin har jobbet parallelt både med kommersielle oppdrag og egne prosjekter. Han har gjort og gjør mye forskjellig. De siste årene har han hatt faste oppdrag for blant annet Astrup Fearnley og Det Norske Teatret, samt at han har gjort cd-cover for profilerte norske artister som Big Bang, Odd Nordstuga, Arild Andersen og Sidsel Endresen. Bildene hans er preget av sterke, stilsikre komposisjoner, uansett type arbeid. Samtidig inviterer de betrakteren med en form for leken intimitet. I serier som Underwater og Bird er uttrykket abstrakt utforskende i form og uttrykk, mens seriene Tema AIDS og Nordsjødykkerne er klassiske portretterformater.
Sus i serken
Samtidig har han jobbet med egne prosjekter, og listen over separatutstillinger, gruppeutstillinger og samlinger vitner om produktivt sus i serken hos Fin. Han uttrykker et sterkt samfunnsengasjement i arbeidene sine. På nittitallet markerte han seg med en portrettserie med AIDS som tema, hvor to av bildene for tiden er å se på Nasjonalmuséet.
Samfunnsaktuelle bidrag
Den nye utstillingen i Stavanger er en fortsettelse av hans samfunnsaktuelle bidrag som kunstner. Er du opptatt av at bildene dine skal nå ut med et budskap til publikum? Ja, absolutt. Fin leter etter ordene, prøver seg frem i formuleringene: . Selvsagt er det viktig for meg at bildene mine blir sett. For meg er vel kanskje det å lage bilder min måte å bidra med noe på.. på en eller annen måte, som kan være viktig for andre mennesker.
Politisk og personlig valg
- Da jeg ble spurt om å bidra til prosjektet og utstillingen Tema Aids, var det et klart politisk og personlig verdibasert valg som gjorde det naturlig for meg å si ja. Jeg var opptatt av debatten, og engasjerte meg på flere nivåer. Jeg var personlig berørt også fordi jeg opplevde å miste venner som stod meg nært. Slik sett ble arbeidet mitt en klar politisk kommentar.
Bidra til synliggjøring
- Nordsjøprosjektet ditt har også et klart politisk budskap ? - Nordsjødykkerne var de tøffeste gutta av de tøffe. Jeg synes det er viktig at de blir sett, at de og deres skjebner nå blir synlige gjennom denne utstillingen. Å bidra til den synliggjøringen er viktigere for meg enn portrettene mine i seg selv. Mange av dykkerne møtte hverandre på åpningen, og traff hverandre som gruppe , flere med samme skjebne og historie. Det var flott og viktig å kunne bidra til å synliggjøre dykkerne og deres historie Jeg håper bildene kan hjelpe til at dykkerne får anerkjennelse og oppreising som fortjent for den innsatsen de har gjort for landet.
Røft og direkte
-Bildene dine er ofte direkte og nære, du går tett på og formidler sårbarhet og en sterk grad av intimitet til den som portretteres. Hva får deg til å velge det nære portrettet som form? Er de så nære, da? Fin ser tenksom ut i noen sekunder og fortsetter: - Jeg liker vel røffheten og direktheten i denne typen portretter. Jeg har sans for at tilnærmingen er litt bondsk, enkelt og rent. Jeg er tiltrukket av den ordløse kommunikasjonen som denne portrettformen muliggjør. Det er det jeg etterstreber.
Aktualiteter i eget liv
- Kan du se tilbake på noen paradigmeskifter i arbeidene dine, der bilder står ut og har blitt milepæler i din karriere og ditt virke som kunstner?
- Egentlig ikke. Hver serie representerer ulike faser og stadier i mitt liv som menneske. Ta for eksempel AIDS serien, - den er et godt eksempel på hvordan arbeidene mine representerer aktualiteter i mitt eget liv. Sånn sett er jo alt jeg gjør, biografisk på en eller annen måte, selv om jeg vil at bildene mine skal forstås som selvstendige og ikke være avhengig av kjennskap til min person og mitt privatliv for å få en mening for andre. Men det er klart de er jo speilinger av den jeg er og det som opptar meg.
Nærhet og avstand
I 2002 stilte Fin Serck-Hanssen ut Album på Stenersenmuséet i Oslo, en utstilling med bilder av hud og kroppsdeler i tette utsnitt som på mange måter var et brudd med arbeider han har gjort før og etter. Jeg som betrakter ble både provosert, forundret, fascinert og forvirret av den utstillingen. Den var både ekstremt intim og samtidig distansert betraktende i formen. Hva tenker du selv om den utstillingen? Jeg ville tematisere nærhet og avstand, opplevelsen av hud og det fysiske. I ettertid kan jeg si at den speiler tema som opptok meg i den perioden av livet jeg kanskje kan kalle min 40-årskrise. Der og da var den et uttrykk for mitt behov for å si noe om nærhet og avstand til andre mennesker.
Med og uten regi
Fin jobber både med og uten regi, iscenesettelsen av bildene avhenger av prosjektet.
- Noen bilder er øyeblikksbestemt, andre er regisserte. AIDS-bildene ble tatt i studio med samme bakgrunn og hard lyssetting. Nordsjøbildene er tatt på naturlig lokasjon med naturlig lys, og utsnittene varierer for å gi en helhetlig dramaturgi i utstillingen. Jeg velger grad av regi i forhold til utrykket. Noen ganger passer det, andre ganger ikke. Det kommer helt an på hva jeg ønsker å formidle med bildene.
Inspirasjon
- Hva inspirerer deg? - Jeg lar meg inspirere av flere ulike kunstarter, mer eller mindre bevisst. venner i det fotografiske og kunstneriske miljøet er viktig for meg, som for eksempel Tom Sandberg og Per Barclay. Vi er både nære venner og kolleger. Oftest er de tingene jeg arbeider med kommet ut fra min hverdag eller ting jeg er opptatt av. Andre bilder oppstår når jeg ser noe jeg liker og får lyst til se det som et fotografi .
Analogt og digitalt
-Hvordan forholder du deg til den digitale revolusjonen?
- Jeg jobber både digitalt og anlogt. Gjerne nitti prosent digitalt på oppdrag (kommersielle), mens jeg jobber analogt på egne prosjekter. Nordsjøbildene er gjort med analoge opptak, deretter er negativene scannet og digitalt overført på barytt.
Nordsjøportrettene dine har du gjort i sort-hvit, mens du ellers ofte jobber i farger. Hvorfor sort-hvite dykkere? Jeg hadde hatt en lang periode borte fra sort-hvit fotografiet, og hadde lyst til å jobbe med det igjen. Samtidig syntes jeg det sort-hvite fotografiet kler dette prosjektet. Det er enkelt og nært, grafisk og umiddelbart mer dokumentarisk i uttrykket.
Nye prosjekter
- Hva blir ditt neste prosjekt?
- Jeg reiser til Beijing nå for å arbeide med en retrospektiv utstilling som skal åpne der i februar 2007. Samtidig håper jeg å få tatt nye bilder. Her hjemme er jeg i gang med et annet, nytt prosjekt som på en måte er en fortsettelse av det jeg gjorde med Nordsjødykkerne. Så får vi se.
Fin smiler igjen og blir stille. Mer vil han ikke røpe om sine kommende prosjekter. Den som venter får se.
Til så lenge: for deg som er heldig og har muligheten, står utstillingen hans i Stavanger til 3. desember. For alle andre kan disse bildene samt øvrige arbeider sees på Serck-Hanssens nettside
http://www.serck.no.
Tom Engh
Fin Serck-Hanssen
Nordsjødykker
Fin Serck-Hanssen
Robert Meyer
