<B>Når begynte du å fotografere?</B>
Fra 1961-63 bodde jeg sammen med familien min i Kairo, Egypt. Min mor hadde drevet litt med fotografering hjemme i Norge, hvor hun også fremkalte bildene sine i sitt eget mørkerom. Hun tok med seg kameraet - en Voightlander til Egypt og det var der jeg tok mitt første bilde. Det ble tatt på den internasjonale sportsklubben hvor alle utlendingene møttes. Jeg tok bilde av søsteren min Kari ved svømmebassenget. Jeg tror det var tilfeldig at jeg lånte kameraet den gang, men jeg ble umiddelbart fascinert og fotograferte mye etter det. På vei hjem til Norge fikk jeg mitt første kamera, mor kjøpte en Kodak Browny til meg. Det ble kjøpt i Venezia, og i dag står det på en hylle i TV-stua.
<B>Når bestemte du deg for å bli fotograf?</B>
Andre året på gymnaset bestemte jeg meg for å bli fotograf. Da hadde jeg vært lidenskaplig opptatt av fotografi i mange år, og hadde jobbet frilans og hatt sommerjobber for lokalavisene, blant andre Sunnmørsposten, hovedsaklig i sporten.
<B>Hvilken fotoutdanning har du?</B>
Jeg er utdannet ved West Surrey College of Art & Design i England. Gikk der fra 1975-1979, avbrutt av ett år i militæret. Det var en spennende tid, men jeg husker jeg syntes det var lite utfordrende i begynnelsen. De aller fleste studentene hadde nettopp begynt å fotografere, og undervisningen var lagt opp etter det. Jeg brukte mange av mine gamle bilder i oppgaver, og selv om lærerne mine likte det jeg hadde gjort, fikk jeg til slutt beskjed om at nå måtte jeg levere noe nytt. Jeg lagde blant annet en serie om uteliggerne i London, og dette ga resultater. Jeg gikk ut som den eneste med toppkarakter det året. Jeg ble igjen i England i ett år etter eksamen. Trasket rundt med porteføljen under armen og banket på døren til alle mulige reklamebyrå, forlag og bildebyråer. Noen jobber ble det, men til slutt reiste jeg hjem igjen.
<B>Hvordan har karriereforløpet ditt vært?</B>
Det første året jeg var hjemme i Norge, arbeidet jeg på det lokale skipsverftet. All fritiden min gikk med til fotografering, hovedsaklig landskapsbilder. Året etter, i 1981, åpnet jeg mitt eget studio, med hovedvekt på portrett. Studioet gikk veldig bra helt fra starten og jeg utvidet stadig. I 1996 hadde jeg en etablert forretning med flere ansatte, men jeg følte at portrettfotograferingen ikke var utfordrende nok lenger. Det var så mange andre ting jeg ønsket å arbeide med. Samtidig begynte jeg å få flere oppdrag fra blant andre Nortra. Jeg la ned studioet og begynte som frilans for store aktører innen turisme, reklame og næringsliv. Etter mange år på veien re-åpnet jeg studioet i 2003. I dag har jeg en allsidig praksis, og jeg har en lærling som jeg håper vil ta over portrettfotograferingen en dag.
<B>Du er antagelig Norges meste kjente undervannsfotograf. Hvordan begynte du med uv-foto?</B>
Jeg ble tidlig fascinert av havet. Under årene i Egypt, om våren og høsten, brukte vi å pakke bilen og kjøre øst til Suez, og så kjøre nedover langs vestsiden av Rødehavet til vi fant en egnet plass å slå opp teltet og lage leir. Det var ingen turister i de åra og Hurgada var bare en liten fiskelandsby. Husker fremdeles den første gangen jeg prøvde dykkermaske, snorkel og svømmeføtter. Når jeg ser tilbake, forstår jeg at årene i Egypt har betydd veldig mye for de valg jeg har tatt senere i livet.
I glansperioden med portrett jobbet jeg veldig mye, kanskje for mye. På et tidspunkt hadde jeg en liten kollaps, havnet på sykehus og fant ut at jeg måtte gjøre noen forandringer. Jeg trengte en hobby. I militæret tok jeg dykkekurs, men det ble ingenting mer den gang. Nå oppfrisket jeg kunnskapene mine og begynte et nytt liv under vann i 1991. Det første året drev jeg mye med undervannsjakt. Livet under vann var helt fantastisk, å sveve vektløs over og gjennom den svaiende tareskog, slippe seg utfor undervannstup, studere fisker og andre fargerike arter. Dette ville jeg vise andre.
Mine foreldre har alltid abbonnert på National Geographic, og jeg var sterkt inspirert av fotografene der, særlig undervannsfotografen David Doubilet. Jeg investerte i det samme utstyret som han hadde - en Nikon F4 i et Aquavision undervannshus. Dermed var det gjort det som skulle være en hobby ble en del av jobben min.
Med den erfaringsbakgrunnen jeg hadde tok det ikke lang tid før resultatene kom. De første årene vant jeg veldig mange konkurranser og ble Norsk og Nordisk Mester 4 år på rad, har deltatt i i 4 verdensmesterskap med gode resultat. Jeg har også sittet i juryen i VM i Bassengfotografering og håper på å bli tatt ut til juryen i det neste VM i uv-fotografering i åpen sjø. Til dags dato har eg hatt en 1600 dykk. I dag dykker eg nesten utelukkende for å fotografere.
<B>Hvilket utstyr bruker du under vann?</B>
Jeg begynte med en Nikon F4, med 2 Subtronic blitser. Men jeg ønsket muligheten til å kunne ta både makro- og vidvinkelbilder under samme dykk. Derfor investerte jeg i 2 Nikon F90x, og kjøpte 4 ekstra blitser. For tre år siden begynte jeg å fotografere digitalt over vann med en Nikon D100. For ett år siden kjøpte jeg et hus til det, og begynte med digital fotografering under vann. Det var som en helt ny verden åpnet seg, og jeg kjente den samme gleden som i begynnelsen.
<B>Noe av utstyret ditt du ikke kunne vært foruten?</B>
Alt utstyret mitt er uunnværlig! Når du fotograferer under vann trenger du utstyr som gjør deg fleksibel. Det du ikke har med deg ned, kan du heller ikke bruke. Noe av det viktigste verktøyet jeg har er faktisk lyset. Jeg kan vente i det uendelige på det riktige lyset. Jeg ser mange gode bilder som kunne blitt enda bedre hadde fotografen vært litt mer tålmodig, eller hatt mer kunnskap om lyssetting og lysets effekter.
Av ikke-fotografisk utstyr holder jeg en knapp på ankelloddene mine. Ofte ligger jeg flatt på sandbunn og fotograferer små reker eller prøver å få en god vinkel på en liten nakensnegle. Da er det lett å få luft i bena og dette kan gjøre det vanskelig å ligge stille. Likedan er jeg veldig glad i svømmeføttene mine, et par Force Fin, som jeg kan ta av meg hvis jeg ønsker å stå stødig, f.eks ved vrakfotografering, i vegger og annet vanskelig terreng, eller når det er strøm og sterke dønninger.
<B>Nevn ett produkt du skulle ønske fantes</B>
Jeg gleder meg til den dagen de greier å lage TTL-blitser for digitale kameraer til bruk under vann! Mange produsenter reklamerer med at de har TTL-blitser, men glemmer å si at de ikke har kompatible kabler, eller at husene ikke har utganger til disse kablene. Har snakket med flere fotografer som har investert gang på gang før de endelig har bekreftet at TTL-funksjonen ikke vil fungere. Forhandlere skjerp dere!
<B>Favorittdykkemål i verden?</B>
Det er tre plasser i verden jeg ønsker å reise til. Galapagosøyene utenfor Ecuador for å fotografere det utrolige dyrelivet, den Antarktiske halvøy for å forevige pingviner og leopardsel og til Sør-Afrika for å fotografere the Sardin run. Ellers har jeg dykket med spekkhoggere i Lofoten mange ganger, og det er en opplevelse jeg aldri blir lei av. Ett av de bildene kommer nå som frimerke.
<B>Hvor vil du anbefale nybegynnere i Norge å dykke?</B>
I Norge er vi velsignet med en lang kystlinje og utrolig mange flotte dykkemål. Selv om jeg personlig synes strekningen Bergen - Kristiansund kan tilby noe av den beste dykkingen i verden, er det bare å hoppe ut i, uansett hvor du bor.
<B>Har du noen tips til nye uv-fotografer?</B>
Med de digitale kompaktkameraene har vi fått en revolusjon i uv-foto. Før var det gjerne dedikerte fotografer med tykk lommebok som kunne investere i et speilreflekskamera og tilhørende hus og blitser. I dag får du helt brukbart utstyr, både kamera, hus og blitser fra 5 -10 000 kroner. Selvsagt har kompaktkameraene vise begrensninger, men så lenge man ikke har ambisjoner om å delta i nasjonale og internasjonale mesterskap holder det i massevis.
Det beste rådet man kan gi til en nybegynner er å ta mange bilder. Fotograferer du mye, får du også flere bilder som er gode.. Eksperimenter med bruk av eksternt lys, enten blits eller dykkelykt. Og gå nærme motivet. Veldig mange tar såkalte flyfoto av fisk og andre arter, vinkelen er rett ovenfra og motivet blir en liten prikk. Til slutt: les bruksanvisningen!
Det siste året har jeg holdt flere kurs for over 100 nye uv-fotografer, og det er spennende å se hvor mange dyktige fotografer som finnes der ute. Mange av deltakerne har bilder av meget god kvalitet, og det vil ikke forundre meg om det dukker opp noen nye navn på resultatlistene i år. Til høsten planlegger jeg å holde et kurs for mer erfarne uv-fotografer, hvor fokuset vil være på vidvinkelfotografering av vrak og bruk av modell, samt ekstrem makro.
<B>Å være kunstfotograf blir ofte sett på som en livsstil, da det er vanskelig å livnære seg av det. Du er jo en suksessrik kunstfotograf og har hatt flere store oppdrag. Hva er det største oppdraget ditt og hva er du mest stolt av?</B>
Opp gjennom årene har jeg hatt mange utsmykkingsoppdrag, på hoteller, restauranter, og ombord i båter. Dette har vært alt fra cruiseskip i Middelhavet, fiskebåter og offshorebåter i Nordsjøen, til hurtigruta MS Finnmarken, som nok var et høydepunkt. Et annet spesielt oppdrag var utsmykningen av Dykke- og Froskemannsskolens nye lokaler på Haakonsvern i Bergen. Jeg har også illustrert rundt 40 bøker, men det jeg er mest stolt av er boka På sporet av Norge. Den kom ut høsten 2003 på Dinamo Forlag, og består av panorama landskapsbilder fra hele landet. Boka ble meget godt mottatt, blant annet fikk den terningkast 6 i Dagbladet, og nå er den oversatt til 5 språk.
<B>Får du full kunstnerisk frihet eller er det kundene som bestemmer alt?</B>
Faktisk har jeg hatt meget stor kunstnerisk frihet på alle oppdragene mine. Det er klart, oppdragsgiver beskriver et tema eller en ide for meg, men jeg kan ikke huske en gang å ha fått tilbakemeldinger om at dette ikke var det de hadde tenkt seg.
I hele min karriere har jeg kjempet for at fotografiet skal bli anerkjent på lik linje med annen type kunst. Husk, det er ikke mange år siden fotografer ikke fikk royalties på bøker de laget. Om du som fotograf hadde ideen til en boksuksess og var drivkraften bak prosjektet, var det ofte personene som skrev teksten, uavhengig av forfatterens status, som fikk mesteparten av pengene og omtalen. Jeg ble nok oppfattet som plagsom av mange forlag- denne brysomme fotografen som ikke bare skulle ha royalties, men også navnet sitt på bokomslaget! Men jeg ga meg aldri på dette, og i dag er dette det naturligste i verden.
Sport, under vann, landskap, industri, reklame og mat har vært noen av de temaene du har jobbet med. Er det noen ny felt du kunne deg å utforske?
Hvis jeg skulle velge fritt, ville jeg begynt med undervannsfilming. Vi hadde en del om film i England og jeg har filmet en del her i Norge, blant annet har jeg filmet for Eksportutvalget for fisk. Men det utstyret jeg ønsker meg koster ca 250 000 kroner, og siden jeg ikke er villig til å inngå kompromiss på denne biten får jeg heller vente litt til.
<B>Hvor ser du deg selv om 5-10 år?</B>
Så lenge jeg har økonomisk frihet håper jeg at fremtiden gir meg mulighet til å dyrke fotokunsten, jobbe mer med utsmykning og få mer tid til det jeg elsker mest, reise og dykke sammen med kona mi. Vi er et godt team, hun er en dyktig skribent, og vi lager både reise- og dykkeartikler til magasiner både her hjemme og ute.
<B>Fotojournalister var blant de første til å utnytte de mulighetene som digitalfoto kunne tilby. Hvordan har den digitale utviklingen påvirket deg?</B>
Å fotografere digitalt er helt fantastisk. Forskjellen over vann er ikke fult så stor som under vann. Over vann kan du kontrollere lys, motiv, og du kan kommunisere med evt. personer i bildet. Denne typen kontroll har du overhodet ikke under vann. Å da kunne se resultatene umiddelbart, og justere etter det, har ført til at jeg tar færre eksponeringer men får flere gode bilder.
Jeg begynte å jobbe med photoshop på Mac`n for 8 år siden. For meg er denne typen bildebehandlingsprogram å betrakte som et digitalt mørkerom. De som mener at bearbeiding av bilder i photoshop er manipulering eller juks, har rett og slett ikke skjønt det. For meg har fotografering alltid vært en uttrykksform, og jeg har hatt som mål å gjengi ikke bare det faktiske motivet jeg så, men opplevelsen av motivet jeg hadde da jeg fotograferte det. Det er ikke alltid et bilde kan si mer enn 1000 ord, kameraet greier ikke alltid å fange stemningen i eller rundt motivet. Ved å bearbeide bildene noe, greier jeg å gjenskape min egen opplevelse slik at andre kan ta del i den.
Ulempen med å arbeide digitalt er økt arbeidspress og større forventninger fra kundene. Før hadde du i hvert fall litt pusterom mens rullene var inne til fremkalling. Nå kan du begynne å jobbe med bildene med en gang, og du kan holde på i evigheter. Det er vanskelig å tenke at nå er det godt nok, for alle dedikerte fotografer er alltid på søken etter det perfekte bildet. Da er det viktig å finne balansepunktet mellom tiden du bruker og det kundene betaler. Også kundene har blitt mer kravstore med den digitale utviklingen. Ikke sjelden får jeg forespørsler om å fjerne litt her og der, det kan være en valke eller en kvise. Av og til gjør vi det, men kunden tenker sjelden på at det flotte bildet de henter har kostet timer foran datamaskinen. Til tross for dette jeg kunne aldri tenke meg å gå tilbake til analog fotografering. Å fotografere digitalt har brakt tilbake en glede og spenning ved fotografering som jeg ikke har kjent på mange år.
Bilda som eg har med er tatt i løpet av en 15 års periode.
De abstrakte detalj bildene av fisken blåstål, er fra ett utsmykkingsoppdrag ombord på hurtigruten "Polarlys".
En del av aktbildene er fra en serie på 10 bilder som smykker ut hurtigruten "Finnmarken".
Ellers er bilda fra boka "Lost in Norway" utgitt på Dinamo forlag.
Tekst: Berit Lyngstad
Per Eide Studio
pb. 17
N-6067 Ulsteinvik
Norway.
http://www.pereide.no
Fra 1961-63 bodde jeg sammen med familien min i Kairo, Egypt. Min mor hadde drevet litt med fotografering hjemme i Norge, hvor hun også fremkalte bildene sine i sitt eget mørkerom. Hun tok med seg kameraet - en Voightlander til Egypt og det var der jeg tok mitt første bilde. Det ble tatt på den internasjonale sportsklubben hvor alle utlendingene møttes. Jeg tok bilde av søsteren min Kari ved svømmebassenget. Jeg tror det var tilfeldig at jeg lånte kameraet den gang, men jeg ble umiddelbart fascinert og fotograferte mye etter det. På vei hjem til Norge fikk jeg mitt første kamera, mor kjøpte en Kodak Browny til meg. Det ble kjøpt i Venezia, og i dag står det på en hylle i TV-stua.
<B>Når bestemte du deg for å bli fotograf?</B>
Andre året på gymnaset bestemte jeg meg for å bli fotograf. Da hadde jeg vært lidenskaplig opptatt av fotografi i mange år, og hadde jobbet frilans og hatt sommerjobber for lokalavisene, blant andre Sunnmørsposten, hovedsaklig i sporten.
<B>Hvilken fotoutdanning har du?</B>
Jeg er utdannet ved West Surrey College of Art & Design i England. Gikk der fra 1975-1979, avbrutt av ett år i militæret. Det var en spennende tid, men jeg husker jeg syntes det var lite utfordrende i begynnelsen. De aller fleste studentene hadde nettopp begynt å fotografere, og undervisningen var lagt opp etter det. Jeg brukte mange av mine gamle bilder i oppgaver, og selv om lærerne mine likte det jeg hadde gjort, fikk jeg til slutt beskjed om at nå måtte jeg levere noe nytt. Jeg lagde blant annet en serie om uteliggerne i London, og dette ga resultater. Jeg gikk ut som den eneste med toppkarakter det året. Jeg ble igjen i England i ett år etter eksamen. Trasket rundt med porteføljen under armen og banket på døren til alle mulige reklamebyrå, forlag og bildebyråer. Noen jobber ble det, men til slutt reiste jeg hjem igjen.
<B>Hvordan har karriereforløpet ditt vært?</B>
Det første året jeg var hjemme i Norge, arbeidet jeg på det lokale skipsverftet. All fritiden min gikk med til fotografering, hovedsaklig landskapsbilder. Året etter, i 1981, åpnet jeg mitt eget studio, med hovedvekt på portrett. Studioet gikk veldig bra helt fra starten og jeg utvidet stadig. I 1996 hadde jeg en etablert forretning med flere ansatte, men jeg følte at portrettfotograferingen ikke var utfordrende nok lenger. Det var så mange andre ting jeg ønsket å arbeide med. Samtidig begynte jeg å få flere oppdrag fra blant andre Nortra. Jeg la ned studioet og begynte som frilans for store aktører innen turisme, reklame og næringsliv. Etter mange år på veien re-åpnet jeg studioet i 2003. I dag har jeg en allsidig praksis, og jeg har en lærling som jeg håper vil ta over portrettfotograferingen en dag.
<B>Du er antagelig Norges meste kjente undervannsfotograf. Hvordan begynte du med uv-foto?</B>
Jeg ble tidlig fascinert av havet. Under årene i Egypt, om våren og høsten, brukte vi å pakke bilen og kjøre øst til Suez, og så kjøre nedover langs vestsiden av Rødehavet til vi fant en egnet plass å slå opp teltet og lage leir. Det var ingen turister i de åra og Hurgada var bare en liten fiskelandsby. Husker fremdeles den første gangen jeg prøvde dykkermaske, snorkel og svømmeføtter. Når jeg ser tilbake, forstår jeg at årene i Egypt har betydd veldig mye for de valg jeg har tatt senere i livet.
I glansperioden med portrett jobbet jeg veldig mye, kanskje for mye. På et tidspunkt hadde jeg en liten kollaps, havnet på sykehus og fant ut at jeg måtte gjøre noen forandringer. Jeg trengte en hobby. I militæret tok jeg dykkekurs, men det ble ingenting mer den gang. Nå oppfrisket jeg kunnskapene mine og begynte et nytt liv under vann i 1991. Det første året drev jeg mye med undervannsjakt. Livet under vann var helt fantastisk, å sveve vektløs over og gjennom den svaiende tareskog, slippe seg utfor undervannstup, studere fisker og andre fargerike arter. Dette ville jeg vise andre.
Mine foreldre har alltid abbonnert på National Geographic, og jeg var sterkt inspirert av fotografene der, særlig undervannsfotografen David Doubilet. Jeg investerte i det samme utstyret som han hadde - en Nikon F4 i et Aquavision undervannshus. Dermed var det gjort det som skulle være en hobby ble en del av jobben min.
Med den erfaringsbakgrunnen jeg hadde tok det ikke lang tid før resultatene kom. De første årene vant jeg veldig mange konkurranser og ble Norsk og Nordisk Mester 4 år på rad, har deltatt i i 4 verdensmesterskap med gode resultat. Jeg har også sittet i juryen i VM i Bassengfotografering og håper på å bli tatt ut til juryen i det neste VM i uv-fotografering i åpen sjø. Til dags dato har eg hatt en 1600 dykk. I dag dykker eg nesten utelukkende for å fotografere.
<B>Hvilket utstyr bruker du under vann?</B>
Jeg begynte med en Nikon F4, med 2 Subtronic blitser. Men jeg ønsket muligheten til å kunne ta både makro- og vidvinkelbilder under samme dykk. Derfor investerte jeg i 2 Nikon F90x, og kjøpte 4 ekstra blitser. For tre år siden begynte jeg å fotografere digitalt over vann med en Nikon D100. For ett år siden kjøpte jeg et hus til det, og begynte med digital fotografering under vann. Det var som en helt ny verden åpnet seg, og jeg kjente den samme gleden som i begynnelsen.
<B>Noe av utstyret ditt du ikke kunne vært foruten?</B>
Alt utstyret mitt er uunnværlig! Når du fotograferer under vann trenger du utstyr som gjør deg fleksibel. Det du ikke har med deg ned, kan du heller ikke bruke. Noe av det viktigste verktøyet jeg har er faktisk lyset. Jeg kan vente i det uendelige på det riktige lyset. Jeg ser mange gode bilder som kunne blitt enda bedre hadde fotografen vært litt mer tålmodig, eller hatt mer kunnskap om lyssetting og lysets effekter.
Av ikke-fotografisk utstyr holder jeg en knapp på ankelloddene mine. Ofte ligger jeg flatt på sandbunn og fotograferer små reker eller prøver å få en god vinkel på en liten nakensnegle. Da er det lett å få luft i bena og dette kan gjøre det vanskelig å ligge stille. Likedan er jeg veldig glad i svømmeføttene mine, et par Force Fin, som jeg kan ta av meg hvis jeg ønsker å stå stødig, f.eks ved vrakfotografering, i vegger og annet vanskelig terreng, eller når det er strøm og sterke dønninger.
<B>Nevn ett produkt du skulle ønske fantes</B>
Jeg gleder meg til den dagen de greier å lage TTL-blitser for digitale kameraer til bruk under vann! Mange produsenter reklamerer med at de har TTL-blitser, men glemmer å si at de ikke har kompatible kabler, eller at husene ikke har utganger til disse kablene. Har snakket med flere fotografer som har investert gang på gang før de endelig har bekreftet at TTL-funksjonen ikke vil fungere. Forhandlere skjerp dere!
<B>Favorittdykkemål i verden?</B>
Det er tre plasser i verden jeg ønsker å reise til. Galapagosøyene utenfor Ecuador for å fotografere det utrolige dyrelivet, den Antarktiske halvøy for å forevige pingviner og leopardsel og til Sør-Afrika for å fotografere the Sardin run. Ellers har jeg dykket med spekkhoggere i Lofoten mange ganger, og det er en opplevelse jeg aldri blir lei av. Ett av de bildene kommer nå som frimerke.
<B>Hvor vil du anbefale nybegynnere i Norge å dykke?</B>
I Norge er vi velsignet med en lang kystlinje og utrolig mange flotte dykkemål. Selv om jeg personlig synes strekningen Bergen - Kristiansund kan tilby noe av den beste dykkingen i verden, er det bare å hoppe ut i, uansett hvor du bor.
<B>Har du noen tips til nye uv-fotografer?</B>
Med de digitale kompaktkameraene har vi fått en revolusjon i uv-foto. Før var det gjerne dedikerte fotografer med tykk lommebok som kunne investere i et speilreflekskamera og tilhørende hus og blitser. I dag får du helt brukbart utstyr, både kamera, hus og blitser fra 5 -10 000 kroner. Selvsagt har kompaktkameraene vise begrensninger, men så lenge man ikke har ambisjoner om å delta i nasjonale og internasjonale mesterskap holder det i massevis.
Det beste rådet man kan gi til en nybegynner er å ta mange bilder. Fotograferer du mye, får du også flere bilder som er gode.. Eksperimenter med bruk av eksternt lys, enten blits eller dykkelykt. Og gå nærme motivet. Veldig mange tar såkalte flyfoto av fisk og andre arter, vinkelen er rett ovenfra og motivet blir en liten prikk. Til slutt: les bruksanvisningen!
Det siste året har jeg holdt flere kurs for over 100 nye uv-fotografer, og det er spennende å se hvor mange dyktige fotografer som finnes der ute. Mange av deltakerne har bilder av meget god kvalitet, og det vil ikke forundre meg om det dukker opp noen nye navn på resultatlistene i år. Til høsten planlegger jeg å holde et kurs for mer erfarne uv-fotografer, hvor fokuset vil være på vidvinkelfotografering av vrak og bruk av modell, samt ekstrem makro.
<B>Å være kunstfotograf blir ofte sett på som en livsstil, da det er vanskelig å livnære seg av det. Du er jo en suksessrik kunstfotograf og har hatt flere store oppdrag. Hva er det største oppdraget ditt og hva er du mest stolt av?</B>
Opp gjennom årene har jeg hatt mange utsmykkingsoppdrag, på hoteller, restauranter, og ombord i båter. Dette har vært alt fra cruiseskip i Middelhavet, fiskebåter og offshorebåter i Nordsjøen, til hurtigruta MS Finnmarken, som nok var et høydepunkt. Et annet spesielt oppdrag var utsmykningen av Dykke- og Froskemannsskolens nye lokaler på Haakonsvern i Bergen. Jeg har også illustrert rundt 40 bøker, men det jeg er mest stolt av er boka På sporet av Norge. Den kom ut høsten 2003 på Dinamo Forlag, og består av panorama landskapsbilder fra hele landet. Boka ble meget godt mottatt, blant annet fikk den terningkast 6 i Dagbladet, og nå er den oversatt til 5 språk.
<B>Får du full kunstnerisk frihet eller er det kundene som bestemmer alt?</B>
Faktisk har jeg hatt meget stor kunstnerisk frihet på alle oppdragene mine. Det er klart, oppdragsgiver beskriver et tema eller en ide for meg, men jeg kan ikke huske en gang å ha fått tilbakemeldinger om at dette ikke var det de hadde tenkt seg.
I hele min karriere har jeg kjempet for at fotografiet skal bli anerkjent på lik linje med annen type kunst. Husk, det er ikke mange år siden fotografer ikke fikk royalties på bøker de laget. Om du som fotograf hadde ideen til en boksuksess og var drivkraften bak prosjektet, var det ofte personene som skrev teksten, uavhengig av forfatterens status, som fikk mesteparten av pengene og omtalen. Jeg ble nok oppfattet som plagsom av mange forlag- denne brysomme fotografen som ikke bare skulle ha royalties, men også navnet sitt på bokomslaget! Men jeg ga meg aldri på dette, og i dag er dette det naturligste i verden.
Sport, under vann, landskap, industri, reklame og mat har vært noen av de temaene du har jobbet med. Er det noen ny felt du kunne deg å utforske?
Hvis jeg skulle velge fritt, ville jeg begynt med undervannsfilming. Vi hadde en del om film i England og jeg har filmet en del her i Norge, blant annet har jeg filmet for Eksportutvalget for fisk. Men det utstyret jeg ønsker meg koster ca 250 000 kroner, og siden jeg ikke er villig til å inngå kompromiss på denne biten får jeg heller vente litt til.
<B>Hvor ser du deg selv om 5-10 år?</B>
Så lenge jeg har økonomisk frihet håper jeg at fremtiden gir meg mulighet til å dyrke fotokunsten, jobbe mer med utsmykning og få mer tid til det jeg elsker mest, reise og dykke sammen med kona mi. Vi er et godt team, hun er en dyktig skribent, og vi lager både reise- og dykkeartikler til magasiner både her hjemme og ute.
<B>Fotojournalister var blant de første til å utnytte de mulighetene som digitalfoto kunne tilby. Hvordan har den digitale utviklingen påvirket deg?</B>
Å fotografere digitalt er helt fantastisk. Forskjellen over vann er ikke fult så stor som under vann. Over vann kan du kontrollere lys, motiv, og du kan kommunisere med evt. personer i bildet. Denne typen kontroll har du overhodet ikke under vann. Å da kunne se resultatene umiddelbart, og justere etter det, har ført til at jeg tar færre eksponeringer men får flere gode bilder.
Jeg begynte å jobbe med photoshop på Mac`n for 8 år siden. For meg er denne typen bildebehandlingsprogram å betrakte som et digitalt mørkerom. De som mener at bearbeiding av bilder i photoshop er manipulering eller juks, har rett og slett ikke skjønt det. For meg har fotografering alltid vært en uttrykksform, og jeg har hatt som mål å gjengi ikke bare det faktiske motivet jeg så, men opplevelsen av motivet jeg hadde da jeg fotograferte det. Det er ikke alltid et bilde kan si mer enn 1000 ord, kameraet greier ikke alltid å fange stemningen i eller rundt motivet. Ved å bearbeide bildene noe, greier jeg å gjenskape min egen opplevelse slik at andre kan ta del i den.
Ulempen med å arbeide digitalt er økt arbeidspress og større forventninger fra kundene. Før hadde du i hvert fall litt pusterom mens rullene var inne til fremkalling. Nå kan du begynne å jobbe med bildene med en gang, og du kan holde på i evigheter. Det er vanskelig å tenke at nå er det godt nok, for alle dedikerte fotografer er alltid på søken etter det perfekte bildet. Da er det viktig å finne balansepunktet mellom tiden du bruker og det kundene betaler. Også kundene har blitt mer kravstore med den digitale utviklingen. Ikke sjelden får jeg forespørsler om å fjerne litt her og der, det kan være en valke eller en kvise. Av og til gjør vi det, men kunden tenker sjelden på at det flotte bildet de henter har kostet timer foran datamaskinen. Til tross for dette jeg kunne aldri tenke meg å gå tilbake til analog fotografering. Å fotografere digitalt har brakt tilbake en glede og spenning ved fotografering som jeg ikke har kjent på mange år.
Bilda som eg har med er tatt i løpet av en 15 års periode.
De abstrakte detalj bildene av fisken blåstål, er fra ett utsmykkingsoppdrag ombord på hurtigruten "Polarlys".
En del av aktbildene er fra en serie på 10 bilder som smykker ut hurtigruten "Finnmarken".
Ellers er bilda fra boka "Lost in Norway" utgitt på Dinamo forlag.
Tekst: Berit Lyngstad
Per Eide Studio
pb. 17
N-6067 Ulsteinvik
Norway.
http://www.pereide.no
© Jannicke Pedersen
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
© Per Eide
