Det er mange ulike meninger om hva som kjennetegner en "riktig" eksponering. Samtidig er det mange som strever nettopp med å eksponere riktig. Jeg synes derfor at det kan være interessant å se på noen spesifikke forhold som har innvirkning på det digitale opptaket. En individuell eksponeringskompensasjon tilpasset motivkontrastene er kanskje det aller viktigste.

Satt på spissen så skal bildebrikken med en gitt følsomhet (angitt som ISO-verdi) tilføres nøyaktig samme lysmengde, uavhengig av hvor lyst motivet er. Den totale lysmengden reguleres ved å endre størrelsen på blenderåpningen som sitter i objektivet og ved å endre hastigheten på lukkeren som sitter i kameraet. Til å måle den totale lysmengden i motivet har moderne kameraer en innebygget lysmåler som også foreslår verdier for blender og lukker.

Den store utfordringen både for lysmåleren og bildebrikken er å takle ulike kontrastforhold. Motiv med skarpt lys og store kontraster bør eksponeres litt annerledes enn motiv med mykere lys og mindre kontraster. Skarpt sollys gir lysforhold som har en tendens til å gi utbrente høylys, selv med den glimrende lysmåleren som sitter i D90. Dette kan motvirkes/ kompenseres ved at man eksponerer mørkere slik at høylysene eksponeres innefor brikkens dynamiske område. Lyset en regnværsdag er så bløtt og kontrastfattig at det gir andre utfordringer.

For å vurdere hvordan ulike eksponeringsverdier slår ut både på høylys og skygger har jeg fotografert samme motiv med ulike eksponeringsverdier (EV). På denne måten kan jeg studere hvordan kameraet selv velger eksponering (i denne artikkelen angitt som 0EV) i forhold til ulike motivkontraster. Dessuten kan jeg vurdere hvordan ulik eksponeringskompensering påvirker toneforløpet i høylys og skygger når eksponeringen justeres henholdsvis opp (pluss) eller ned (minus). Bildene er kontrajustert i Lightroom til nøytral eksponering. Samme metode benyttes på alle bildene.Av utsnittene over kan vi se at en plusskompensering resulterer i utbrente høylys når motivkontrastene er store ( typisk for et opptak i solskinn ). Opptaket i midten er slik lysmåleren vurderer at en riktig eksponering skal være i dette motivet (0EV). -0,7EV- og -1,3EV-opptakene har også godt toneforløp i høylysene, men hvis man studerer disse nøye vil man se at toneforløpet i skyggene er litt mer kornet.

Eksemplene over er samme 100%-utsnitt hentet fra ISO800-opptak med ulik kompensasjon. Dette opptaket er gjort i overskyet vær og her ser vi at det er tegninger i høylysene også i +1,3EV-opptaket. Dette viser at RAW-opptaket gir mulighet for å utnytte eksponeringstoleransene i høylysene når motivkontrastene er moderate. Disse 3 utsnittene viser også at det er betydelige forskjeller i kornstrukturen og spesielt i -1,3EV-opptaket er dette påfallende.

Det er derfor viktig å tenke over at man selv i ganske stor grad kan påvirke støyen i opptak til RAW ved å justere eksponeringen så lyst som kontrastforholdene tillater.I landskapsbildet over er eksponeringen gjort med en +0,7EV-kompensering fordi kontrastene er moderate. Dette gjør at støyen er fraværende og opptaket har et jevnt og fint toneforløp og gode fargevalører. Personlig synes jeg derfor det er viktigere å eksponere så lyst som mulig enn å velge lavest mulig ISO. Etter mine vurderinger oppveier en beskjeden +0,7EV ett helt trinn ISO-støy samtidig som det gir bedre toneforløp i skyggene.

Og her kommer muligheten til å la Auto-ISO-funksjonen styre følsomheten mens man selv kan konsentrere seg om å vurdere om det er hensiktsmessig å foreta en eksponeringskompensasjonen. Med de gode støyegenskapene til de nyeste DSLR-kameraene er Auto-ISO rett og slett en strålende mulighet til å forenkle kontrollen med riktig eksponering. Jeg oppfordrer derfor alle til å teste ut dette selv.Ved å gjøre den samme øvelsen på ISO3200 kan jeg fastslå at også dette gir et neglisjerbart støybilde dersom eksponeringen er tilstrekkelig lys. Samtidig er det ganske tydelig at denne følsomheten reagerer svært negativt på undereksponering. I -0,7EV-utsnittet ser vi at støyen har blitt ganske godt synlig. Men at detaljoppløsningen er i ferd med å degenerere synes jeg er mer negativt. Og i -1,3EV-utsnittet ser vi at kombinasjonen støy og fravær av detaljoppløsning gir opptak kun egnet for små forstørrelser.