Lørdag

- Hvorfor er jeg her? spør Joakim Strömholm

- Fordi du er en stor fotograf, svarer Morten Krogvold.

Slik ble foredraget med Strömholm startet. For som sønn av den verdensberømte fotografen Christer Strömholm, vil man alltid bli sammenlignet. Og det har ikke Joakim noe problem med.

- Det har vært lett å være sønn til faren min. Vi hjalp hverandre, og jeg ble veldig inspirert av hans fotografiske verden da jeg oppdaget den.

Joakim er en av flere fotografer på årets Nordic Light som er kjent for sine fotografier av kjente navn innen musikken. Foredraget på Nordic Light handler i stor grad om dette, selv om han også har gjort mye annet.

Portrettet, som egentlig ikke er et portrett, av Bob Dylan, tok han på en konsert i Stockholm i 1984.

- Jeg stod noen meter fra scenen når jeg plutselig oppdaget at Bob stirret på meg. Det tok en evighet før jeg reagerte og klarte å trykke inn utløseren. Jeg var ikke sikker på om jeg fikk bildet, før jeg noen dager senere fikk fremkalt filmene. Og det satt. Det var magisk.

For å bli en god rockefotograf må man kjenne musikken artistene spiller. Og man må kunne telle til 4. Da mener Strömholm man har gode sjanser til å fotografere de kule øyeblikkene. Og det viktigste av alt, mener han, er å fange energien og unngå mikrofonen i munnen på artisten.

- Fotografi handler om å vente og vente. Nå er jeg lei av å vente. Derfor fotograferer jeg heller ikke så mye lenger. Jeg tar meg av arkivet mitt og min far sitt. Det er nok av jobb og det er viktig at det gjøres.


Debatten som uteble


Det var på forhånd varslet at det ville bli store debatter rundt bildene til den kinesisk-amerikanske kunstneren Chin Chin Wu. Wu er på festivalen med prosjektet "Vis-a-vis", der hun har fotografert kvinners underliv nært på. Prosjektet beskriver hun som portretter av kvinner.

Debatten har imidlertid uteblitt. Onsdag og fredag var det satt opp foredrag med debatt på festivalen, men laber respons. Heller ikke blant lokalbefolkningen har det kommet protester på utstillingen, som vises i stort format i et av hovedgalleriene.



Wu uttaler til foto.no at hun ikke var ute etter å skape debatt rundt bildene.

- Jeg tror det var viktigere for festivalledelsen enn for meg. Jeg er bare glad jeg kom meg gjennom foredraget og debatten og fikk vist bildene mine.

For Wu er stolt av prosjektet og kan fortelle at det har blitt godt mottatt i kunstkretser. Det har blitt stilt ut i Japan, Kina og USA, i tillegg til Kristiansund. Det har også blitt gitt ut en bok med prosjektet.



Møt fotografiene i galleriet
To ganger i løpet av festivalen var det satt av tid til at de besøkende kunne møte fotografene i galleriene. Lørdagens "møt fotografene i galleriet" var godt besøkt og mange benyttet sjansen til å slå av en prat med fotografene.







En hyperaktiv fotograf
Albert Watson var fotografen som fikk æren av å avslutte årets Nordic Light. Han kunne sikkert holdt på hele kvelden, og neste dag også, men han fikk 2 timer. De fylte han uten problemer og uten manus.

- Jeg er hyperaktiv, stadfester Watson.

Og hyperaktiviteten, ja den har materialisert seg i en særdeles imponerende fotokarriere. Han har fotografert det som kan krype og gå av stjerner. Ikke det at det er noe spesielt i det, men flere av jobbene som Watson har gjort, får betrakter til å stoppe opp. Og det er ikke alle som klarer, selv om de har all verdens av stjerner på jobbe med.

Watson sitt store gjennombrudd som fotograf kom i 1973 da han fotograferte Alfred Hitchcock sammen med en gås.

- Fotograferingen var veldig enkel, og egentlig var det Alfred som hjalp meg med dette. Gåsen fikk en sløyfe slik som Alfred. Og det hele var over på kort tid. Hitchcock begynte til og med å grine fordi han synes synd på gåsen som skulle bli middag.

Gjennom hele sin karriere har Watson jobbet mye med fashion og beauty. Men han er lei av dette nå.

- Modellene jeg fotograferer er veldig vakre kvinner, men de er bare objekter. Det er ikke slik at jeg sitter meg ned med dem for å diskutere situasjonen i Irak eller Libya. Men det finnes unntak.

Til tross for at Watson nå nærmer seg 70 år, har han ingen planer om å gi seg.

- Fotografer pensjonerer seg aldri.

Fornøyd festivalsjef
Det har vært fem innholdsrike dager i Kristiansund, stappet fulle med foredrag, utstillinger, boksigneringer og sosialt samvær.

- Jeg er veldig fornøyd, sier festivalsjef Anne Lise Flavik til foto.no.

- Jeg tror at det har gått mye mer smooth i år, plutselig falt alt på plass.

Årets festival har vært langt bedre organisert enn tidligere, og med flere nye tilbud. Blant annet har alle foredragene blitt holdt to ganger. Riktignok har dette i mange tilfeller ført til at fotografene har holdt to forskjellige foredrag, for å ikke kjede seg selv, men det har uansett gitt deltakerne en ekstra sjanse til å få se alle fotografene.



Flaviks egne favoritter under årets festival har vært to rake motsetninger.

- Det er finnene, som bare var så bra, så trøkk og så morsomme. Og så Albert Watson som du bare putter på en femmer og så prater han i tre timer. Vi måtte nesten fjerne han fra scenen med makt!

Festivalledelsen ser nå fremover og kan fortelle at de allerede har begynt å planlegge hvem de vil ha til festivalen neste år.

- Vi har fullt program med folk vi ønsker, men ingenting er bekreftet ennå. Men det er mange av fotografene som deltar i år som gjerne vil hjelpe til og som har venner de gjerne vil at skal komme hit, sier hun og legger til at de i tillegg ser ut til å få god drahjelp fra en av mesterne i feltet.

- Lucien Clergue som er her i år var med å grunnla Arles og sitter fortsatt i styret. Han kom bort til meg og sa at "jeg ser der er meget seriøse, jeg vil gjerne hjelpe dere."

Clergue har anbefalt at de satser på det nordiske markedet. Etter fredagens suksessfulle nordiske dominanse, ser det absolutt ut til å være en god ide.

- En annen ting som er bra er når folk, gjerne folk jeg ikke kjenner, kommer bort til meg og gir meg en klem og sier gratulerer. Vi er fortsatt "The big hug festival"!