«En fotojournalist og en fotograf er to vidt forskjellige ting. Du av alle burde vel vite det?»
Den setningen der er sikkert grunnen til at jeg sitter og skriver dette leserinnlegget til foto.no, etter ønske av redaktør Frank Hesjedal. Jeg vil starte fra der det hele begynte. Da kameraet så lyset.
Veldig tidlig ble det funnet opp innretninger som fanget lyset og skapte et bilde, men det var ikke før 1820 det begynte å bli bra nok til at det kunne brukes til noe.
På veien fram til år 2008, har det utviklet seg en rekke områder innenfor fotografiet. Der iblant: Reklamefotografi, matfotografi, fotojournalistikk osv. Alle forgreningene innenfor foto har masse til felles. Både det når det gjelder bruk av komposisjon, kreativitet og lignende. Men innenfor hver forgrening finner du også forskjeller og «oppskrifter» på hvordan et bilde er bygd opp. Innenfor de samme forgreningene er det også rom for utvikling. Regler er ment for å brytes.
Journalistisk forarbeid
Fotojournalistikk begynte så tidlig som på 1880-tallet. Da var reglene ganske enkle. Et fotojournalistisk bilde skulle ha en sammenheng med artikkelen til journalisten, bildet skulle være objektivt og bildene måtte fortelle fakta i lik linje med det som sto i artikkelen.
Likhetene mellom fotografi og fotojournalistikk er mange. Fotojournalister bruker, på lik linje med fotografer, komposisjon, motiv, kreativitet, originalitet osv. i sine bilder. Hjelpemidler til å fremme sitt budskap gjennom bildet. Grunnsteinene ligger enda i fotojournalistikken, men sånn som i mange av de andre forgreningene har personer dyttet på reglene opp igjennom årene.
Forskjellen på en fotograf og en fotojournalist
Men hva er forskjellen på en fotograf og en fotojournalist? Det jeg synes skiller fotojournalisten ut fra de andre fotografene er deres nysgjerrighet. Suget til å grave videre i en historie. Fortelle offentligheten hva han eller hun ser. Formidle sorg, glede, frustrasjon. Gjøre verden oppmerksom på hva som foregår i en bakgate der ingen andre våger å gå. For å ikke snakke om jobben som ligger bak bildet. Å ta bildet er bare avsluttingen på et langt journalistisk forarbeid. Fotografer har mange av de samme egenskapene, men går inn med andre tanker i hodet. De jakter på estetisk fine bilder. Et bilde du vil blåse opp og ha på veggen. Et bilde som ingen andre har tatt før.
Historien i bildet
Et fotojournalistisk bilde for meg er et bilde som kan stå alene og fortelle en historie. Et bilde som skaper ettertanke, skaper debatt og setter søkelyset på noe viktig. Et rent fotografisk bilde for meg er et håndverk og et kunstverk. Noe jeg kan være stolt over å ha tatt. Det viser at jeg er en flink innen yrket som fotograf. Et fotojournalistisk bilde kan også være et håndverk, kunst og et bilde som er «perfekt». Men hva om perfeksjonismen i det fotojournalistiske bilde tar overhånd og tar fokus vekk fra det fotografen prøver å fortelle? Jeg sier ikke at fotojournalister må passe seg for å ta for bra bilder. Jeg sier at et fotojournalistisk bilde først og fremst skal konsentrere seg om historien i bildet, ikke hvor teknisk godt bildet er.
Stor betydning
Aldri før har bildet hatt en så stor betydning i det daglige media. Vi har helgemagasiner, bildeserier og bilder som dekker to sider i en avis. Det setter så klart press på fotojournalisten. Han må ta bilder som gjør at folk stopper opp og leser resten av artikkelen. Hva blir best for fotografen da? Ta et godt fotojournalistisk bilde som går i tråd med de «gylne reglene» for fotojournalistikk, eller ta et estetisk fint bilde som folk lettere kan ta til seg? Så klart blir det det estetisk fine bilde. Det er jo det bildet som trekker oppmerksomhet. Ola og Kari Nordmann får mer ut av å se på et estetisk fint bilde, istedenfor å se på et godt journalistisk bilde. På den måten glir fotojournalister vekk i fordel for fotografer som er bedre til å ta bilder folk flest synes er bra. Bildekvaliteten har aldri verdt bedre i norsk media, men journalistikken i bildet forsvinner bare mer og mer. Jeg er redd for at det fotojournalistiske blir begravd til fordel for de pene og leservennlige bildet.
Ta to skritt tilbake
Det har blitt mye diskusjon rundt vinneren av Årets bilde 2007 og jeg forstår godt hvorfor. Jeg selv ble lettere overasket over at bildet til Caroline Drefvelin vant den gjeve og prestisjetunge prisen.
Det er som mange sier, et dårlig teknisk utført bilde. Det kunne blitt tatt av hvem som helst og det var tilfeldig at hun tok det.
Og ja, det var politisk korrekt at det bildet vant. Jeg skjønner det nå at det bilde måtte vinne, grunnet alt som skjedde i kjølevannet av den hendelsen og hvilken posisjon det hadde.
Bildet spiller på hva som er viktig for fotojournalistikken, hva fotojournalistikk er grunnlagt på. Jeg håper at dette blir en liten tankevekker for de norske fotojournalistene og de norske fotografene. Ikke fordøm bilder, fordi det ikke ser bra ut. Et bilde behøver ikke å være teknisk perfekt for å være bra journalistisk bilde. Noen ganger må vi se vekk i fra kvaliteten på bildet, ta to skritt tilbake og se på hva bildet gjorde i ettertid. Årets Bilde-kåringen er en pressebegivenhet og i mitt syn er det riktig at et det beste pressebildet vinner.
Frank Hesjedal skriver i sin Leder at det blir feil viss bildet blir løftet frem som suverent på grunn av at fotografen var til stede, i stedet for godt fotografisk håndverk. Jeg er enig i at det blir feil å belønne fotografen for at hun rett og slett var heldig. Men hadde det ikke verdt for at Caroline Drefvelin var frilansfotograf, tror jeg ikke saken hadde blitt like stor som den ble. Det er synd å si det, men en forbipasserende som hadde tatt akkurat samme bilde ville ikke oppnådd det samme som Caroline. I en sånn sak har navn og det faktum at hun er fotograf alt å si for hva som skjer videre. Uten Caroline sitt bilde hadde heller ikke de andre bildene og filmen fått like mye oppmerksomhet.
Hvorvidt bildet blir mer verdt når en fotograf har tatt det, er en annen diskusjon. Det er også en diskusjon som jeg synes er veldig viktig, men som jeg ikke skal gå nærmere innpå her.
Joacim Jørgensen
_________________________________________________________
Har du kommentarer til Jørgensen eller Hesjedal sin Leder?
Send inn leserinnlegg eller kronikk til:
desk@foto.no
_________________________________________________________
Den setningen der er sikkert grunnen til at jeg sitter og skriver dette leserinnlegget til foto.no, etter ønske av redaktør Frank Hesjedal. Jeg vil starte fra der det hele begynte. Da kameraet så lyset.
Veldig tidlig ble det funnet opp innretninger som fanget lyset og skapte et bilde, men det var ikke før 1820 det begynte å bli bra nok til at det kunne brukes til noe.
På veien fram til år 2008, har det utviklet seg en rekke områder innenfor fotografiet. Der iblant: Reklamefotografi, matfotografi, fotojournalistikk osv. Alle forgreningene innenfor foto har masse til felles. Både det når det gjelder bruk av komposisjon, kreativitet og lignende. Men innenfor hver forgrening finner du også forskjeller og «oppskrifter» på hvordan et bilde er bygd opp. Innenfor de samme forgreningene er det også rom for utvikling. Regler er ment for å brytes.
Journalistisk forarbeid
Fotojournalistikk begynte så tidlig som på 1880-tallet. Da var reglene ganske enkle. Et fotojournalistisk bilde skulle ha en sammenheng med artikkelen til journalisten, bildet skulle være objektivt og bildene måtte fortelle fakta i lik linje med det som sto i artikkelen.
Likhetene mellom fotografi og fotojournalistikk er mange. Fotojournalister bruker, på lik linje med fotografer, komposisjon, motiv, kreativitet, originalitet osv. i sine bilder. Hjelpemidler til å fremme sitt budskap gjennom bildet. Grunnsteinene ligger enda i fotojournalistikken, men sånn som i mange av de andre forgreningene har personer dyttet på reglene opp igjennom årene.
Forskjellen på en fotograf og en fotojournalist
Men hva er forskjellen på en fotograf og en fotojournalist? Det jeg synes skiller fotojournalisten ut fra de andre fotografene er deres nysgjerrighet. Suget til å grave videre i en historie. Fortelle offentligheten hva han eller hun ser. Formidle sorg, glede, frustrasjon. Gjøre verden oppmerksom på hva som foregår i en bakgate der ingen andre våger å gå. For å ikke snakke om jobben som ligger bak bildet. Å ta bildet er bare avsluttingen på et langt journalistisk forarbeid. Fotografer har mange av de samme egenskapene, men går inn med andre tanker i hodet. De jakter på estetisk fine bilder. Et bilde du vil blåse opp og ha på veggen. Et bilde som ingen andre har tatt før.
Historien i bildet
Et fotojournalistisk bilde for meg er et bilde som kan stå alene og fortelle en historie. Et bilde som skaper ettertanke, skaper debatt og setter søkelyset på noe viktig. Et rent fotografisk bilde for meg er et håndverk og et kunstverk. Noe jeg kan være stolt over å ha tatt. Det viser at jeg er en flink innen yrket som fotograf. Et fotojournalistisk bilde kan også være et håndverk, kunst og et bilde som er «perfekt». Men hva om perfeksjonismen i det fotojournalistiske bilde tar overhånd og tar fokus vekk fra det fotografen prøver å fortelle? Jeg sier ikke at fotojournalister må passe seg for å ta for bra bilder. Jeg sier at et fotojournalistisk bilde først og fremst skal konsentrere seg om historien i bildet, ikke hvor teknisk godt bildet er.
Stor betydning
Aldri før har bildet hatt en så stor betydning i det daglige media. Vi har helgemagasiner, bildeserier og bilder som dekker to sider i en avis. Det setter så klart press på fotojournalisten. Han må ta bilder som gjør at folk stopper opp og leser resten av artikkelen. Hva blir best for fotografen da? Ta et godt fotojournalistisk bilde som går i tråd med de «gylne reglene» for fotojournalistikk, eller ta et estetisk fint bilde som folk lettere kan ta til seg? Så klart blir det det estetisk fine bilde. Det er jo det bildet som trekker oppmerksomhet. Ola og Kari Nordmann får mer ut av å se på et estetisk fint bilde, istedenfor å se på et godt journalistisk bilde. På den måten glir fotojournalister vekk i fordel for fotografer som er bedre til å ta bilder folk flest synes er bra. Bildekvaliteten har aldri verdt bedre i norsk media, men journalistikken i bildet forsvinner bare mer og mer. Jeg er redd for at det fotojournalistiske blir begravd til fordel for de pene og leservennlige bildet.
Ta to skritt tilbake
Det har blitt mye diskusjon rundt vinneren av Årets bilde 2007 og jeg forstår godt hvorfor. Jeg selv ble lettere overasket over at bildet til Caroline Drefvelin vant den gjeve og prestisjetunge prisen.
Det er som mange sier, et dårlig teknisk utført bilde. Det kunne blitt tatt av hvem som helst og det var tilfeldig at hun tok det.
Og ja, det var politisk korrekt at det bildet vant. Jeg skjønner det nå at det bilde måtte vinne, grunnet alt som skjedde i kjølevannet av den hendelsen og hvilken posisjon det hadde.
Bildet spiller på hva som er viktig for fotojournalistikken, hva fotojournalistikk er grunnlagt på. Jeg håper at dette blir en liten tankevekker for de norske fotojournalistene og de norske fotografene. Ikke fordøm bilder, fordi det ikke ser bra ut. Et bilde behøver ikke å være teknisk perfekt for å være bra journalistisk bilde. Noen ganger må vi se vekk i fra kvaliteten på bildet, ta to skritt tilbake og se på hva bildet gjorde i ettertid. Årets Bilde-kåringen er en pressebegivenhet og i mitt syn er det riktig at et det beste pressebildet vinner.
Frank Hesjedal skriver i sin Leder at det blir feil viss bildet blir løftet frem som suverent på grunn av at fotografen var til stede, i stedet for godt fotografisk håndverk. Jeg er enig i at det blir feil å belønne fotografen for at hun rett og slett var heldig. Men hadde det ikke verdt for at Caroline Drefvelin var frilansfotograf, tror jeg ikke saken hadde blitt like stor som den ble. Det er synd å si det, men en forbipasserende som hadde tatt akkurat samme bilde ville ikke oppnådd det samme som Caroline. I en sånn sak har navn og det faktum at hun er fotograf alt å si for hva som skjer videre. Uten Caroline sitt bilde hadde heller ikke de andre bildene og filmen fått like mye oppmerksomhet.
Hvorvidt bildet blir mer verdt når en fotograf har tatt det, er en annen diskusjon. Det er også en diskusjon som jeg synes er veldig viktig, men som jeg ikke skal gå nærmere innpå her.
Joacim Jørgensen
_________________________________________________________
Har du kommentarer til Jørgensen eller Hesjedal sin Leder?
Send inn leserinnlegg eller kronikk til:
desk@foto.no
_________________________________________________________
Relaterte artikler:
Diskusjoner: