Skrevet av Maria LundbergGalleri BakDacapo er siamesisk tvilling med designbutikken Hole, som til glede for kunder og kunstnere også bruker sine flotte veggarealer som en galleriarena. Tidligere har blant annet Dag Alvengs bilder blitt vist på veggene her. Nå er det en av landets pionérer innen mote og reklamefotografi som setter sitt preg på lokalet. Estetikeren Knut Bry viser 13 bilder denne våren på utstillingen som er en retrospektiv salgssutstilling.
Teknisk perfeksjonist og fintfølende formestetiker
Utstillingen bærer tittelen Mangfold og henspeiler til Brys mangfoldige virke som fotograf gjennom flere tiår. Dette er ikke en kuratert utstilling i tradisjonell forstand, og det er ikke én tematisk, konseptuell tråd som følges. Knut Bry er en visuell estetiker, kanskje mest kjent og anerkjent for sin mestring av lys og fargespill. Nå stiller han på lag med likesinnede på denne utstillingen. Presentasjonen av bildene er åpenbart gjort med tanke på det øvrige interiøret, og harmonerer på en elegant måte med lokalets form, lys og innredning. Det er rent, delikat og balansert. Bildene er montert på aluminimumsplater. Som en teknisk perfeksjonist og fintfølende formestetiker gir Bry oss kvalitet på bildene han har valgt å presentere. Store formater og rene flater preget av motiver med både stilleben, portretter og landskap er en fin kontrast til de røffe murveggene bildene henger på. Det er også en morsom opplevelse å vandre rundt i galleriets tre etasjer og vente i spenning på når neste bilde dukker opp.
Logisk designkontekst
Mens det forrige utstillingsprosjektet til Knut Bry hadde det moderne forbrukets massive og miljøødeleggende vanvidd som tema, har Bry med denne utstillingen valgt å ta arbeidene sine inn på en arena som kanskje mer enn noe annet representerer den moderne overflodsforbrukerens bekymringsløse lekekasse: designinteriørets eksklusive - og mange vil kanskje si overflødige - univers. Samtidig er dette hjemmebanen til Knut Bry, - som landets kanskje (fortsatt) mest anerkjente fashionfotograf på de store internasjonale motearenaene. Design er hans felt. At han nå viser bilder i en designkontekst, er dermed på mange måter helt logisk.
Samtidig er det likevel motsetningsfylt at Bry går fra å i den éne utstillingen rette kritikk mot forbrukersamfunnet, til å i det neste samarbeide med en representant for nettopp det samme fenomenet. Skal man være streng, kan man nokså lett finne at dette paradokset i seg selv representerer et inkonsistent mangfold når det gjelder Knut Brys prosjekter. Han var mot forbruk og viet en egen utstilling til å si noe om dette, nå er han plutselig (dog noen år etter) for forbruk, og anvender bildene sine til å både spille opp under kjøpelystne forbrukere. Det blir dermed for meg umulig å ikke forholde meg til metateksten i et slikt faktum: hvor står Knut Bry egentlig, i forhold til samfunnets forbruksmentalitet, og hvor troverdig blir hans tidligere prosjekt på Stenersenmuseet sett i lys av utstillingen nå?
Levekraftig kvalitet
På den annen side representerer produktutvalget hos BakDaCapo kvalitet som vel nok koster mer enn alle årets IKEAturer til sammen, men som til gjengjeld varer. Og varer. Og varer. I hvert fall hvis produktene holder hva vaskelappen lover. Og vi lever også i en tid hvor forbruk for det første ikke bare er uunngåelig (med mindre vi alle begynner å snekre våre egne møbler), men dessuten også etterhvert mulig å gjøre med en forbrukerbevissthet. Og skal vi tenke langsiktig miljøvern, så legger vi ikke igjen en krone her og en krone der på H&M og IKEA. Nei. Da går vi til steder som for eksempel BakDacapo og drar kortet til fordel for kvalitetsdesign som vi vet varer. Det lønner seg, på lang sikt. Sånn sett fronter Bry levekraftig kvalitet når han plasserer bildene sine i BakDaCapos eksklusive kontekst.
Rent, delikat og harmonisk
Nordmenn er blant de folk i verden som bruker mest penger på interiør, bo og hjem. Å introdusere den fotografiske estetikken i en slik sammenheng er på sitt vis kanskje vel så mye et bidrag til det gode liv som annet kan være det.
At en effekt ved å stille ut bildene sine i en slik kommersiell interiørkontekst fort kan bli at de oppfattes som dekorasjon mer enn kunst, er en effekt Knut Bry helt sikkert er seg bevisst. Det skjønne er likevel, når alt kommer til alt, med på å berike sansene våre og stimulere tilstedeværelsen, enten det er i en kontekst som kunst, eller som dekor. Noen ganger er det kanskje ikke merkelappen i seg selv som er viktig, men opplevelsen av det umiddelbart vakre i øyeblikket. At Bry samtidig er ujålete nok til å ta bildene sine inn i en interiørbutikk, er samtidig noe jeg finner sympatisk. Kunst til folket og ja, hvorfor ikke like gjerne via denne arenaen som via noen annen.
Estestisk vakkert kan gjøre godt, og noen ganger er godt godt nok i seg selv. Hvis det først og fremst er denne form for godhet Knut Bry har jaktet på å gi oss i denne utstillingen, har han skutt blink.
Teknisk perfeksjonist og fintfølende formestetiker
Utstillingen bærer tittelen Mangfold og henspeiler til Brys mangfoldige virke som fotograf gjennom flere tiår. Dette er ikke en kuratert utstilling i tradisjonell forstand, og det er ikke én tematisk, konseptuell tråd som følges. Knut Bry er en visuell estetiker, kanskje mest kjent og anerkjent for sin mestring av lys og fargespill. Nå stiller han på lag med likesinnede på denne utstillingen. Presentasjonen av bildene er åpenbart gjort med tanke på det øvrige interiøret, og harmonerer på en elegant måte med lokalets form, lys og innredning. Det er rent, delikat og balansert. Bildene er montert på aluminimumsplater. Som en teknisk perfeksjonist og fintfølende formestetiker gir Bry oss kvalitet på bildene han har valgt å presentere. Store formater og rene flater preget av motiver med både stilleben, portretter og landskap er en fin kontrast til de røffe murveggene bildene henger på. Det er også en morsom opplevelse å vandre rundt i galleriets tre etasjer og vente i spenning på når neste bilde dukker opp.
Logisk designkontekst
Mens det forrige utstillingsprosjektet til Knut Bry hadde det moderne forbrukets massive og miljøødeleggende vanvidd som tema, har Bry med denne utstillingen valgt å ta arbeidene sine inn på en arena som kanskje mer enn noe annet representerer den moderne overflodsforbrukerens bekymringsløse lekekasse: designinteriørets eksklusive - og mange vil kanskje si overflødige - univers. Samtidig er dette hjemmebanen til Knut Bry, - som landets kanskje (fortsatt) mest anerkjente fashionfotograf på de store internasjonale motearenaene. Design er hans felt. At han nå viser bilder i en designkontekst, er dermed på mange måter helt logisk.
Samtidig er det likevel motsetningsfylt at Bry går fra å i den éne utstillingen rette kritikk mot forbrukersamfunnet, til å i det neste samarbeide med en representant for nettopp det samme fenomenet. Skal man være streng, kan man nokså lett finne at dette paradokset i seg selv representerer et inkonsistent mangfold når det gjelder Knut Brys prosjekter. Han var mot forbruk og viet en egen utstilling til å si noe om dette, nå er han plutselig (dog noen år etter) for forbruk, og anvender bildene sine til å både spille opp under kjøpelystne forbrukere. Det blir dermed for meg umulig å ikke forholde meg til metateksten i et slikt faktum: hvor står Knut Bry egentlig, i forhold til samfunnets forbruksmentalitet, og hvor troverdig blir hans tidligere prosjekt på Stenersenmuseet sett i lys av utstillingen nå?
Levekraftig kvalitet
På den annen side representerer produktutvalget hos BakDaCapo kvalitet som vel nok koster mer enn alle årets IKEAturer til sammen, men som til gjengjeld varer. Og varer. Og varer. I hvert fall hvis produktene holder hva vaskelappen lover. Og vi lever også i en tid hvor forbruk for det første ikke bare er uunngåelig (med mindre vi alle begynner å snekre våre egne møbler), men dessuten også etterhvert mulig å gjøre med en forbrukerbevissthet. Og skal vi tenke langsiktig miljøvern, så legger vi ikke igjen en krone her og en krone der på H&M og IKEA. Nei. Da går vi til steder som for eksempel BakDacapo og drar kortet til fordel for kvalitetsdesign som vi vet varer. Det lønner seg, på lang sikt. Sånn sett fronter Bry levekraftig kvalitet når han plasserer bildene sine i BakDaCapos eksklusive kontekst.
Rent, delikat og harmonisk
Nordmenn er blant de folk i verden som bruker mest penger på interiør, bo og hjem. Å introdusere den fotografiske estetikken i en slik sammenheng er på sitt vis kanskje vel så mye et bidrag til det gode liv som annet kan være det.
At en effekt ved å stille ut bildene sine i en slik kommersiell interiørkontekst fort kan bli at de oppfattes som dekorasjon mer enn kunst, er en effekt Knut Bry helt sikkert er seg bevisst. Det skjønne er likevel, når alt kommer til alt, med på å berike sansene våre og stimulere tilstedeværelsen, enten det er i en kontekst som kunst, eller som dekor. Noen ganger er det kanskje ikke merkelappen i seg selv som er viktig, men opplevelsen av det umiddelbart vakre i øyeblikket. At Bry samtidig er ujålete nok til å ta bildene sine inn i en interiørbutikk, er samtidig noe jeg finner sympatisk. Kunst til folket og ja, hvorfor ikke like gjerne via denne arenaen som via noen annen.
Estestisk vakkert kan gjøre godt, og noen ganger er godt godt nok i seg selv. Hvis det først og fremst er denne form for godhet Knut Bry har jaktet på å gi oss i denne utstillingen, har han skutt blink.
Knut Bry
Fra utstillingen
Galleri BakDacapo
Fra utstillingen
Galleri BakDacapo