Skrevet av Nina ToftMed et lekent bildespråk som blander den tradisjonelle intervjuformen med klipp fra tegnefilmer, musikkvideoer, konsertopptak og nyheter, blir vi tatt med inn i den japanske nawa-shibari bondage-kulturen, som karakteriseres av kvinner som bindes opp og suspenderes i lufta i tauverk, utført av mestere i feltet. Fortellingen styres av kunstneren selv som er på jakt etter et bondage-fotografi tatt av henne på 80-tallet. Med Asagi Ageha, som selv er bondage-artist i dette miljøet, som veileder og oversetter, kommer vi nærmere innpå de ulike aktørene innen disiplinen; arrangører, utøvere og fotografer.
Gjennom en montasje av kjente slagere, klipp fra tegnefilmen Spiderman, de beryktede fotografiene av amerikanske soldaters mishandling av fanger i Irak og terrormistenkte i Guantanamo Bay, samt en rekke andre bilder fra massemedia, har Steyerl skapt en montasje hvor bondagekulturen brukes til å sette forholdet mellom frihet og makt i et massemedialt samfunn i perspektiv. Ved å leke med ord og bokstavenes stilling spør hun hvordan vi definerer selvstendighet og avhengighet. Ageha selv uttaler at hun er blitt avhengig av å bindes opp fordi det er nå den eneste tilstanden hun kan føle total selvstendighet og frihet. Dette verket er fullt av motsetninger som undertrykkelse/frihet, mann/kvinne, begjær/kontroll og stiller spørsmål til våre definisjoner av disse begrepene. Hva er frihet? Hva gir følelsen av frihet?
Form er viktig for tolkningen av innholdet og gjennom stadige referanser til internettet, spindelvevet av informasjon og bilder, fremstår bildene selv som representanter for en virkelighet også bundet opp i et intrikat maktforhold. Hvem styrer hvem i den stadig mer komplekse verden av representasjoner?
Poetisk om vold
Den indiske filmskaperen Amar Kanwar, som publikum her i Oslo forøvrig fikk gode muligheter til å stifte nærmere bekjentskap med da han ble tildelt Edvard Munch-prisen i 2006, viser på Documenta et nytt filmarbeide. Han har laget en installasjon med åtte projeksjoner spredt rundt på rommets fire vegger i en fullstendig omfavnelse av rommet. Publikum kan sette seg ned på runde myke krakker spredt rundt i rommet, og snu og vende på seg ettersom hvilket bilde tiltrekker ens oppmerksomhet. Når man befinner seg i dette mørke rommet omgis en av lyd og bilde og verket absorberer en totalt. Tilbaketrukket fra Neue Galeries mas og jag, er dette en videoinstallasjon som inviterer betrakter til å sitte ned og ta seg tid.
Kanwars videoinstallasjon The Lightning Testimonies som består av fotografi, video, tekst, stemme og musikk, tar for seg kvinners opplevelse av voldtekt, forskjellige regioner i Indias forhold til seksuell vold og bruk av voldtekt som våpen i krig og konflikt. Han introduserer verket med å spørre: How to remember? og legger dermed en poetisk undertone for lesning av verket. Gjennom personlige beretninger i form av stemmer og tekst, for vi innblikk i faktiske hendelser og resulterende menneskelige tragedier. Kanwar bombarderer oss med bilder fra alle kanter og vi har en konstant følelse av at vi ikke kan se alt samtidig, men må stadig velge et synspunkt. Enhver betrakter vil derfor komme ut med ulike inntrykk og variasjoner av tolkninger over dette sammensatte verket. Sammenstillingen av bilder oppfordrer til at vi leser dem i lys av hverandre, og tekst og musikk oppfordrer ofte til en poetisk lesning av bildene.
Gjennomgående i hele verket er at Kanwar lar andres stemme komme frem, stemmer som fremstår som ærlige, ekte, og med et ønske om å formidle sine opplevelser. Verket appellerer i sin helhet derfor sterkt til følelsene og er fullstendig blottet for distanse.
http://www.documenta12.de/geschichte0.html?&L=1
Documenta12
Kassel, Tyskland
16/06-23/09 2007
Gjennom en montasje av kjente slagere, klipp fra tegnefilmen Spiderman, de beryktede fotografiene av amerikanske soldaters mishandling av fanger i Irak og terrormistenkte i Guantanamo Bay, samt en rekke andre bilder fra massemedia, har Steyerl skapt en montasje hvor bondagekulturen brukes til å sette forholdet mellom frihet og makt i et massemedialt samfunn i perspektiv. Ved å leke med ord og bokstavenes stilling spør hun hvordan vi definerer selvstendighet og avhengighet. Ageha selv uttaler at hun er blitt avhengig av å bindes opp fordi det er nå den eneste tilstanden hun kan føle total selvstendighet og frihet. Dette verket er fullt av motsetninger som undertrykkelse/frihet, mann/kvinne, begjær/kontroll og stiller spørsmål til våre definisjoner av disse begrepene. Hva er frihet? Hva gir følelsen av frihet?
Form er viktig for tolkningen av innholdet og gjennom stadige referanser til internettet, spindelvevet av informasjon og bilder, fremstår bildene selv som representanter for en virkelighet også bundet opp i et intrikat maktforhold. Hvem styrer hvem i den stadig mer komplekse verden av representasjoner?
Poetisk om vold
Den indiske filmskaperen Amar Kanwar, som publikum her i Oslo forøvrig fikk gode muligheter til å stifte nærmere bekjentskap med da han ble tildelt Edvard Munch-prisen i 2006, viser på Documenta et nytt filmarbeide. Han har laget en installasjon med åtte projeksjoner spredt rundt på rommets fire vegger i en fullstendig omfavnelse av rommet. Publikum kan sette seg ned på runde myke krakker spredt rundt i rommet, og snu og vende på seg ettersom hvilket bilde tiltrekker ens oppmerksomhet. Når man befinner seg i dette mørke rommet omgis en av lyd og bilde og verket absorberer en totalt. Tilbaketrukket fra Neue Galeries mas og jag, er dette en videoinstallasjon som inviterer betrakter til å sitte ned og ta seg tid.
Kanwars videoinstallasjon The Lightning Testimonies som består av fotografi, video, tekst, stemme og musikk, tar for seg kvinners opplevelse av voldtekt, forskjellige regioner i Indias forhold til seksuell vold og bruk av voldtekt som våpen i krig og konflikt. Han introduserer verket med å spørre: How to remember? og legger dermed en poetisk undertone for lesning av verket. Gjennom personlige beretninger i form av stemmer og tekst, for vi innblikk i faktiske hendelser og resulterende menneskelige tragedier. Kanwar bombarderer oss med bilder fra alle kanter og vi har en konstant følelse av at vi ikke kan se alt samtidig, men må stadig velge et synspunkt. Enhver betrakter vil derfor komme ut med ulike inntrykk og variasjoner av tolkninger over dette sammensatte verket. Sammenstillingen av bilder oppfordrer til at vi leser dem i lys av hverandre, og tekst og musikk oppfordrer ofte til en poetisk lesning av bildene.
Gjennomgående i hele verket er at Kanwar lar andres stemme komme frem, stemmer som fremstår som ærlige, ekte, og med et ønske om å formidle sine opplevelser. Verket appellerer i sin helhet derfor sterkt til følelsene og er fullstendig blottet for distanse.
http://www.documenta12.de/geschichte0.html?&L=1
Documenta12
Kassel, Tyskland
16/06-23/09 2007
Amar Kanwar
Amar Kanwar
Amar Kanwar
Amar Kanwar
Relaterte artikler: